Permitteringer under koronakrisen

Flere selskaper har for øyeblikket store økonomiske problemer som følge av nedgang i produktivitet og innkomst på grunn av utbruddet av koronaviruset (COVID-19). For å avhjelpe de negative konsekvensene som påvirker bedrifter og medarbeidere har den norske regjeringen truffet et tiltak om mykere regler knyttet til permittering. Kombinert med flere andre tiltak er målet å unngå arbeidsløshet, konkurs og en generell negativ effekt på det norske arbeidsmarkedet.

Generelt om permittering

Permittering er ikke et nytt tiltak, men et ulovfestet, midlertidig tiltak som ble etablert gjennom tariffavtaler og rettspraksis. Både bedrifter bundet av tariffavtaler og bedrifter som ikke er dette kan fullt eller delvis permittere medarbeidere som følge av virksomhetsforhold hvis bedriften ikke kan sysselsette medarbeidere på en økonomisk forsvarlig måte. Når en medarbeider blir permittert vil medarbeideren fremdeles anses som ansatt, men medarbeideren er midlertidig fritatt fra arbeidsplikten mens bedriften er midlertidig fritatt for lønnsplikten.

Før beslutning om permittering må dette diskuteres med bedriftens tillitsvalgte. NAV skal informeres snarest mulig. Dersom alle medarbeidere ikke blir permittert må bedriften ta i bruk samme utvelgelseskriterier som under en nedbemanningsprosess, for eksempel ansiennitet eller kvalifikasjoner. En medarbeider kan på det høyeste bli permittert i 26 uker innenfor en periode på 18 måneder.

Midlertidige endringer i reglene om permittering

Ved permittering vil bedriften ha en varslingsplikt overfor de påvirkede medarbeiderne, dette skal varsles skriftlig. Varslingen skal inneholde dato for implementering av permittering, begrunnelsen for permittering, hvor mange prosent medarbeideren er permittert, lengden av permittering og for hvilken periode bedriften er lønnspliktig. Dersom lengden av permitteringen er ukjent, bør bedriften informere om forventet lengde. Under normale forhold vil bedriftens varslingsplikt være 14 dager før permitteringen blir iverksatt. For uforutsette hendelser kan varslingsplikten imidlertid reduseres til 2 dager. I perioden mellom varsling og iverksettelse har bedriften normal lønnsplikt.

Når den medarbeideren er permittert vil medarbeideren være berettiget til full lønn innenfor en viss periode. Under normale forhold vil bedriften være forpliktet til å betale full lønn de første 15 dagene etter iverksettelse av permitteringen. Etter denne perioden kan medarbeideren være berettiget til dagpenger. Den 16 mars 2020 innførte stortinget et tiltak hvoretter bedriftens lønnsplikt er redusert til 2 dager. Etter dette vil medarbeideren være berettiget til full lønn (opp til 6G) fra staten i 18 dager.

Etter at de 20 dagene av bedriftens og statens lønnsplikt er over kan medarbeideren være berettiget dagpenger for den resterende varigheten av permitteringen. Den 16 mars 2020 vedtok stortinget å oppjustere dagpenger til 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget opp til 6G.

For å kunne motta dagpenger må bedriften bekrefte overfor NAV at medarbeideren er permittert. For å få fortgang i prosessen anbefaler NAV at bedrifter informerer om medarbeiderens stillingsprosent, dato for ansettelse og hvorvidt partene er enige om permitteringen.

Andre tiltak:

I tillegg til en oppmykning av reglene om permittering har stortinget vedtatt flere andre tiltak for å hjelpe bedrifter med å spare kostnader, både i forhold til medarbeidere og annet:

• Arbeidsgiverperioden for sykepenger reduserer fra 16 dager til 3
• Arbeidsgiverperioden for omsorgspenger reduseres fra 10 dager til 3
• Innbetaling av merverdiavgift og andre termin av forskuddsskatt er utsatt
• Arbeidsgiveravgiften for 2020 reduseres med 4 prosentpoeng i to måneder
• Regjeringen vil sette inn 100 milliarder kr til garanti- og låneordninger for bedrifter
• Bedrifter kan søke om kompensasjon for faste kostnader, som leie, forsikring osv.