Ukvalifisert barnehagelærer vinner over selskap i retten

En barnehagelærer hadde ikke fullført den obligatoriske utdanningen for stillingen. Virksomheten oppdaget dette to og et halvt år etter at han ble ansatt. Virksomheten tilbudte medarbeideren å jobbe i en lavere stilling mens han fullførte utdannelsen, men dette takket han nei til.

Kort tid etter ble medarbeideren informert om at han ville avskjediges, med mindre han sa seg enig i å selv si opp dagen etter slik at han fikk lønn ut oppsigelsestiden. Medarbeideren aksepterte dette. Partene hadde noe kontakt med hverandre i dagene som fulgte, før virksomheten sendte en e-post om at medarbeideren skulle anse seg selv som avskjediget.

Etter dette anla virksomheten sak mot medarbeideren for tilbakebetaling av lønn, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift.

Gjort er gjort

Retten konkluderte at virksomheten ikke hadde krav på tilbakebetaling, først og fremst fordi partene hadde inngått en bindende avtale.

Fordi partene ble enige om at medarbeideren skulle si opp stillingen sin, var det inngått en fratredelsesavtale. Da virksomheten ikke hadde noe gyldig grunnlag til å trekke seg fra avtalen, var partene avskåret fra ytterligere krav mot hverandre.

Retten understreket også at virksomheten uansett ikke ville ha noe krav om tilbakebetaling, da virksomheten ikke hadde lidd noe økonomisk tap.

IUNO mener

Saken illustrerer det helt klare utgangspunktet om at avtaler vil være bindende overfor partene. Mange virksomheter gjør bruk av forbehold, slik som ansettelse med forbehold om bakgrunnssjekk, arbeidstillatelse eller andre vilkår.

IUNO anbefaler at virksomheter identifiserer eventuelle vilkår for ansettelsen før det sendes jobbtilbud eller inngås en arbeidsavtale. Det er ingen garanti for at domstolen vil finne slike forbehold gyldige. For å unngå slike risikoer bør virksomheter derfor proaktivt avklare slike vilkår før ansettelsen.  

[Borgarting lagmannsretts avgjørelse av 27. mai 2024 i sak LB-2023-93699]