En skriftlig advarsel var ikke nok til å forhindre seksuell trakassering

Medarbeideren hadde lenge oversett sin eldre kollegas flørtende kommentarer og tilfeldige berøringer. En dag gikk han for langt ved å ta henne på rumpa, og hun rapporterte hendelsen. Virksomheten reagerte raskt med en skriftlig advarsel, men gjorde ikke mer.

Ett år senere fikk hun vite at andre hadde hatt lignende opplevelser. Hun sa opp stillingen og leverte en felles uttalelse, signert av flere kolleger, der de krevde bedre rutiner mot seksuell trakassering.

Nemnda fant at virksomheten manglet tilstrekkelige rutiner. Seksuell trakassering ble aldri ordentlig undersøkt, og det var ingen oppfølging av medarbeideren i etterkant. Personalhåndboken og HMS-håndboken var tydelig utilstrekkelige, og seksuell trakassering ble først omtalt etter ytterligere tre varsler året etter.

Nemnda konkluderte med at virksomheten hadde nedtonet sitt ansvar og etterlatt medarbeiderne uten tilstrekkelig beskyttelse.

IUNO mener

Denne saken understreker hvor avgjørende det er å ha klare rutiner mot trakassering. Virksomheter må ikke bare iverksette forebyggende tiltak, men også handle, undersøke og følge opp når hendelser oppstår. Vi har tidligere skrevet om en annen sak som illustrerer det samme poenget her.

IUNO anbefaler at virksomheter innfører interne regler og retningslinjer som forbyr trakassering og seksuell trakassering, samt etablerer klare rutiner for varsling og oppfølging. Slike tiltak gjør det lettere for virksomheten å reagere raskt, og gir medarbeidere trygghet for at deres bekymringer blir tatt på alvor. 

[Diskrimineringsnemndas avgjørelse av 1. mai 2025 i sak 2023/970]