En oppdragstaker blues
Etter syv år med ett-års-kontrakter nektet en virksomhet å anse en oppdragstaker som en medarbeider og utstede etterbetaling av lønn, pensjon og feriepenger. Lagmannsretten konkluderte at oppdragstakeren var en medarbeider og berettiget etterbetaling. Dette var blant annet fordi virksomheten hadde ledet og kontrollert oppdragstakerens arbeid.
Over en syvårsperiode hadde en kirke engasjert en musiker som oppdragstaker årlig for å spille under forskjellige konserter. Hvert år ble det holdt ca. 500 konserter som en turistattraksjon. Virksomheten hadde engasjert samme gruppe bestående av 12 til 15 musikere hvert år, inkludert oppdragstakeren. Selv deltok han i 95 til 168 konserter årlig.
Virksomheten satte oppdragstakeren og kollegaene hans opp på turnuser, engasjerte nye musikere og vurderte konsertenes nivå og innhold.
Under koronapandemien ble antallet konserter betydelig redusert. Som en følge av dette ønsket oppdragstakeren å reforhandle oppdragsavtalen for å begrense sitt økonomiske tap. Når forhandlingene sviktet ønsket han å bli ansett som en medarbeider heller enn en oppdragstaker.
Virksomheten spilte ikke på noter
Retten konkluderte at han var en medarbeider. Bakgrunnen for dette var at oppdragstakeren hadde en personlig arbeidsplikt og at arbeidet hans var under virksomhetens ledelse og kontroll.
Det var tydelig at oppdragstakeren var blitt engasjert på grunn av hans personlige kvaliteter og erfaring. Han sto ikke fritt til å erstatte sin personlige arbeidskraft med noen andre, og han fikk utdelt turnus. Virksomheten valgte konsertenes tema, musikk og dato. Ytterligere var det i siste ende virksomheten som var ansvarlig for konsertenes kvalitet overfor kundene – ikke oppdragstakeren. Som en følge av dette hadde oppdragstakeren krav på etterbetaling av lønn, pensjon og feriepenger.
Virksomheten anket saken, men fikk kun lov til å anke spørsmålet om pensjon. Som en følge av dette var det fastslått at oppdragstakeren var en medarbeider.
IUNO mener
Denne saken illustrerer hvordan det kan få betydelige konsekvenser å feil-kategorisere en medarbeider som en oppdragstaker. Spørsmålet har også fått økt fokus, og nye regler har trådt i kraft eller er på vei. Du kan lese mer om de nylig implementerte reglene om den juridiske forskjellen mellom oppdragstakere og innleide medarbeidere her, og de kommende reglene om oppdragstakere og medarbeidere her.
IUNO anbefaler at virksomheter utfører en individuell vurdering fra sak til sak om de forskjellige rollene. Virksomheter bør også holde seg oppdatert på de juridiske forskjellene mellom rollene i norsk arbeidsliv. En feil kan medføre kostnader for virksomheter i forhold til etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon.
[Hålogaland lagmannsretts dom av 8. november 2022 i sak LH-2022-44364]
Over en syvårsperiode hadde en kirke engasjert en musiker som oppdragstaker årlig for å spille under forskjellige konserter. Hvert år ble det holdt ca. 500 konserter som en turistattraksjon. Virksomheten hadde engasjert samme gruppe bestående av 12 til 15 musikere hvert år, inkludert oppdragstakeren. Selv deltok han i 95 til 168 konserter årlig.
Virksomheten satte oppdragstakeren og kollegaene hans opp på turnuser, engasjerte nye musikere og vurderte konsertenes nivå og innhold.
Under koronapandemien ble antallet konserter betydelig redusert. Som en følge av dette ønsket oppdragstakeren å reforhandle oppdragsavtalen for å begrense sitt økonomiske tap. Når forhandlingene sviktet ønsket han å bli ansett som en medarbeider heller enn en oppdragstaker.
Virksomheten spilte ikke på noter
Retten konkluderte at han var en medarbeider. Bakgrunnen for dette var at oppdragstakeren hadde en personlig arbeidsplikt og at arbeidet hans var under virksomhetens ledelse og kontroll.
Det var tydelig at oppdragstakeren var blitt engasjert på grunn av hans personlige kvaliteter og erfaring. Han sto ikke fritt til å erstatte sin personlige arbeidskraft med noen andre, og han fikk utdelt turnus. Virksomheten valgte konsertenes tema, musikk og dato. Ytterligere var det i siste ende virksomheten som var ansvarlig for konsertenes kvalitet overfor kundene – ikke oppdragstakeren. Som en følge av dette hadde oppdragstakeren krav på etterbetaling av lønn, pensjon og feriepenger.
Virksomheten anket saken, men fikk kun lov til å anke spørsmålet om pensjon. Som en følge av dette var det fastslått at oppdragstakeren var en medarbeider.
IUNO mener
Denne saken illustrerer hvordan det kan få betydelige konsekvenser å feil-kategorisere en medarbeider som en oppdragstaker. Spørsmålet har også fått økt fokus, og nye regler har trådt i kraft eller er på vei. Du kan lese mer om de nylig implementerte reglene om den juridiske forskjellen mellom oppdragstakere og innleide medarbeidere her, og de kommende reglene om oppdragstakere og medarbeidere her.
IUNO anbefaler at virksomheter utfører en individuell vurdering fra sak til sak om de forskjellige rollene. Virksomheter bør også holde seg oppdatert på de juridiske forskjellene mellom rollene i norsk arbeidsliv. En feil kan medføre kostnader for virksomheter i forhold til etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon.
[Hålogaland lagmannsretts dom av 8. november 2022 i sak LH-2022-44364]