Bedrifter fikk ikke gjøre trekke for kostnader i medarbeidernes tips

Ved to hoteller hadde den etablerte praksisen alltid vært at tips fra kunder gikk 100 % til medarbeiderne. Av samme grunn var medarbeiderne selv ansvarlig for beskatningen av tips de hadde mottatt.

I 2019 ble imidlertid reglene om tips endret, og bedrifter ble omfattet av forskjellige forpliktelser i forbindelse med medarbeidernes tips. Blant annet ble bedriftene plutselig underlagt en beskatningsplikt for den tips medarbeiderne mottok, herunder arbeidsgiveravgiften. I respons til de nye reglene endret de to bedriftene sin praksis, med henvisning til styringsretten. Før tips ble utbetalt til medarbeiderne trakk bedriftene fra arbeidsgiveravgiften og et administrasjonsgebyr. Som konsekvens mottok medarbeiderne en mindre porsjon av tips enn tidligere.

Trekk krever samtykke

Lagmannsretten konkluderte at bedriftene ikke kunne gjøre trekk uten medarbeidernes samtykke. Dette var fordi tips tilhørte medarbeiderne, ikke bedriftene.

Fordi bedriftene ikke hadde noen juridisk rett til å gjøre trekk under de gjeldende reglene måtte bedriften henvise til styringsretten. Styringsretten var imidlertid ikke gjeldende for trekk i medarbeidernes tips. Dette var både fordi mottak av tips var en berettiget forventning innenfor bransjen, og fordi tips var en betydelig del av medarbeidernes innkomst. I tillegg var tips en økonomisk rettighet som medarbeiderne hadde og derfor særlig beskyttelsesverdig. Trekk ville derfor kreve samtykke, hvilket ikke var gitt. Vi har tidligere skrevet om restriksjonene for å gjøre trekk her.

Retten la også til at kunder ikke var forpliktet til å betale tips. Dette var en frivillig beslutning som hver kunde treffer, basert på deres opplevelse. Ettersom opplevelsen avhenger av medarbeiderne måtte tips anses som en gave fra kunden til medarbeiderne. Eventuelle økonomiske forpliktelser overfor bedriften ble avgjort gjennom regningen.

IUNO mener

Styringsrettens omfang er bredt, men når det kommer til medarbeidernes personlige innkomst er hovedregelen at endringer krever samtykke. Retten til lønn er den viktigste rettigheten i et arbeidsforhold og er derfor også dekket av en særlig beskyttelse overfor styringsretten, med få unntak.

IUNO anbefaler derfor at bedrifter nøye vurderer enhver beslutning som påvirker medarbeidernes personlige innkomst før denne treffes. Ellers, som i denne saken, kan usaklige endringer resultere i at bedrifter blir holdt erstatningsansvarlige. Ettersom slike rettigheter ikke nødvendigvis følger fra arbeidsavtalen, men kan ligge i berettigede forventninger eller bedriftens praksis kan det være vanskelig å identifisere hvorvidt en juridisk berettigelse i det hele tatt eksisterer.

[Lagmannsrettens dom av den 4. april i sak 2022LB-2021-127698 – LB-2021-134280]