NO
HR-jus

Høyesterett: Standard trekk-klausuler er ikke gyldige lengre

logo
Jusnytt
calendar 16. januar 2021
globus Norge

Etter å ha utbetalt mer kompensasjon for reiseutgifter enn medarbeideren hadde krav på ved ett uhell ønsket bedriften å gjøre trekk i månedslønnen hans. Bedriften baserte seg på en standardklausul i medarbeiderens arbeidsavtale. Ifølge medarbeideren var han berettiget det beløpet han hadde blitt utbetalt. Høyesterett sa seg enig i at standardklausuler ikke gir en automatisk adgang til trekk.

En prosjektleder i en bedrift innenfor infrastruktur mottok kompensasjon for sine reiseutgifter basert på faste satser. Under arbeidsforholdet ble det gjort endringer i de underliggende skattereglene. Ettersom de nye reglene påvirket systemet knyttet til reiseutgifter besluttet bedriften å introdusere et nytt beregningssystem for de faste satsene.

I forbindelse med overgangen til det nye systemet fikk medarbeideren imidlertid utbetalt mer kompensasjons enn det han var berettiget til. Bedriften oppdaget ikke dette før det nye systemet hadde blitt fullstendig utrullet et halvt år senere.

Selv om medarbeideren ikke hadde blitt informert om de nye ratene besluttet bedriften å motregne det for høye, utbetalte beløpet i medarbeiderens lønn. Bedriften gjorde dette med henvisning til en standardklausul i medarbeiderens arbeidsavtale som ga bedriften en automatisk rett til trekk. Medarbeideren var uenig i at standardklausulen berettiget bedriften til å gjøre trekk i lønnen hans.

Standardklausuler er for uforutsigbare

Som hovedregel kan bedrifter kun gjøre trekk i medarbeideres lønn når det foreligger en forutgående, skriftlig avtale. For å sikre en generell adgang til trekk inkluderer derfor mange bedrifter en standard trekk-klausul i arbeidsavtalen, som en standardformulering. Med denne saken fant Høyesterett at slike standardklausuler ikke lengre er gyldige fordi de er for generelle.

Etter Høyesteretts fortolkning skal reglene om bedrifters adgang til å gjøre trekk beskytte medarbeidere. Adgangen til trekk er følgelig begrenset. Ifølge Høyesterett vil standardklausuler medføre tap av kontroll og forutsigbarhet over egen lønn for medarbeidere. Et lovlig trekk krever derfor at det inngås en konkret avtale i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med feilutbetalingen eller kort tid etter.

Selv om konklusjonen var at standard trekk-klausuler ikke lenger vil være håndhevbare, understreket Høyesterett at spesifikke standardklausuler kan være det. Dette forutsetter imidlertid at klausulen er spesifikk og gir forutsigbarhet. Dette kan for eksempel være knyttet til løpende kantineutgifter.

IUNO mener

Dommen er viktig og vil påvirke de fleste bedrifter, ettersom standard trekk-klausuler ikke lengre kan gi adgang til automatisk trekk. Bedrifter vil derfor måtte tenke nytt om hvordan de skal forholde seg i situasjoner hvor det ønskes å trekke beløp i lønn.

IUNO anbefaler at bedrifter som tar i bruk standard trekk-klausuler ser nærmere på hvordan de kan endre intern praksis for å tillate fortsatt adgang til trekk. Hvorvidt en klausul vil åpne for trekk vil imidlertid vanligvis kreve en individuell vurdering, og det må uansett kreves at bedrifter tar kontakt og kommuniserer med medarbeiderne dersom det er gjort en feilutbetaling. Uten en klausul eller avtale vil ikke bedrifter ha annen mulighet for refusjon for feilutbetalinger enn gjennom søksmål.

[Høyesteretts dom av 17 desember 2021 i sak HR-2021-2532-A]

En prosjektleder i en bedrift innenfor infrastruktur mottok kompensasjon for sine reiseutgifter basert på faste satser. Under arbeidsforholdet ble det gjort endringer i de underliggende skattereglene. Ettersom de nye reglene påvirket systemet knyttet til reiseutgifter besluttet bedriften å introdusere et nytt beregningssystem for de faste satsene.

I forbindelse med overgangen til det nye systemet fikk medarbeideren imidlertid utbetalt mer kompensasjons enn det han var berettiget til. Bedriften oppdaget ikke dette før det nye systemet hadde blitt fullstendig utrullet et halvt år senere.

Selv om medarbeideren ikke hadde blitt informert om de nye ratene besluttet bedriften å motregne det for høye, utbetalte beløpet i medarbeiderens lønn. Bedriften gjorde dette med henvisning til en standardklausul i medarbeiderens arbeidsavtale som ga bedriften en automatisk rett til trekk. Medarbeideren var uenig i at standardklausulen berettiget bedriften til å gjøre trekk i lønnen hans.

Standardklausuler er for uforutsigbare

Som hovedregel kan bedrifter kun gjøre trekk i medarbeideres lønn når det foreligger en forutgående, skriftlig avtale. For å sikre en generell adgang til trekk inkluderer derfor mange bedrifter en standard trekk-klausul i arbeidsavtalen, som en standardformulering. Med denne saken fant Høyesterett at slike standardklausuler ikke lengre er gyldige fordi de er for generelle.

Etter Høyesteretts fortolkning skal reglene om bedrifters adgang til å gjøre trekk beskytte medarbeidere. Adgangen til trekk er følgelig begrenset. Ifølge Høyesterett vil standardklausuler medføre tap av kontroll og forutsigbarhet over egen lønn for medarbeidere. Et lovlig trekk krever derfor at det inngås en konkret avtale i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med feilutbetalingen eller kort tid etter.

Selv om konklusjonen var at standard trekk-klausuler ikke lenger vil være håndhevbare, understreket Høyesterett at spesifikke standardklausuler kan være det. Dette forutsetter imidlertid at klausulen er spesifikk og gir forutsigbarhet. Dette kan for eksempel være knyttet til løpende kantineutgifter.

IUNO mener

Dommen er viktig og vil påvirke de fleste bedrifter, ettersom standard trekk-klausuler ikke lengre kan gi adgang til automatisk trekk. Bedrifter vil derfor måtte tenke nytt om hvordan de skal forholde seg i situasjoner hvor det ønskes å trekke beløp i lønn.

IUNO anbefaler at bedrifter som tar i bruk standard trekk-klausuler ser nærmere på hvordan de kan endre intern praksis for å tillate fortsatt adgang til trekk. Hvorvidt en klausul vil åpne for trekk vil imidlertid vanligvis kreve en individuell vurdering, og det må uansett kreves at bedrifter tar kontakt og kommuniserer med medarbeiderne dersom det er gjort en feilutbetaling. Uten en klausul eller avtale vil ikke bedrifter ha annen mulighet for refusjon for feilutbetalinger enn gjennom søksmål.

[Høyesteretts dom av 17 desember 2021 i sak HR-2021-2532-A]

Motta nyhetsbrevet vårt

Anders

Etgen Reitz

Partner

Sofie

Aurora Braut Bache

Advokat

Lignende

logo
HR-jus

11 september 2022

Insideren ble outsideren

logo
HR-jus

28 august 2022

Å utvelge krets, eller å ikke utvelge krets

logo
HR-jus

12 juni 2022

Aleneforsørger kunne stå i stilling tross avskjedigelse

logo
HR-jus

29 mai 2022

Bedrifter fikk ikke gjøre trekke for kostnader i medarbeidernes tips

logo
HR-jus

8 mai 2022

Nye tiltak for å hjelpe bedrifter å ansette personer fra Ukraina

logo
HR-jus

24 april 2022

Nye regler for hjemmekontor

Laget

Akina

Ørum Masaki

Juridisk rådgiver

Alexandra

Jensen

Juridisk rådgiver

Amalie

Starup Poulsen

Juridisk rådgiver

Anders

Etgen Reitz

Partner

Cecillie

Groth Henriksen

Advokatfullmektig

Emma

Sandner

Junior juridisk assistent

Johan

Gustav Dein

Advokatfullmektig

Julie

Meyer

Kommunikasjon assistent

Katrine

Matilde Ahlberg Purhus

Advokatfullmektig

Kirsten

Astrup

Advokat

Sofie

Aurora Braut Bache

Advokat

Søren

Hessellund Klausen

Partner