Å utvelge krets, eller å ikke utvelge krets
Fem medarbeidere som hadde vært ansatt en betydelig periode ble oppsagt under en nedbemanningsprosess. Medarbeiderne ble påvirket som følge av utvelgelseskretsene virksomheten hadde tatt i bruk. Hovedregelen er at utvelgelseskretsen er virksomheten som helhet. I denne saken fastslo imidlertid lagmannsretten at virksomheten hadde saklig grunn til å separere to avdelinger til to utvelgelseskretser.
Som følge av koronavirus-pandemien igangsatte en bakketjenestevirksomhet en nedbemanningsprosess. Dette resulterte i at fem medarbeidere ble oppsagt.
Under prosessen valgte virksomheten de påvirkede medarbeiderne basert på ansiennitet. Virksomheten besto av to avdelinger, en for medarbeidere som arbeidet med aktiviteter utendørs og en for medarbeidere som arbeidet med aktiviteter innendørs. Alle fem oppsagte medarbeidere arbeidet i inne-avdelingen.
Arbeidet i de to avdelingene skilte seg betydelig fra hverandre, hvorfor virksomheten valgte å se på de to avdelingene separat, og opprettet dermed to utvelgelseskretser. En medarbeider i inne-avdelingen sin ansiennitet ville derfor ses opp mot øvrige inne-medarbeideres ansiennitet, og vice versa for ute-medarbeiderne.
På tross av sin lange ansiennitet ble de fem medarbeiderne oppsagt i stedet for medarbeidere i ute-avdelingen, som hadde betraktelig lavere ansiennitet. Hvis det ikke var for de to separate utvelgelseskretsene, hadde de fem medarbeiderne muligens beholdt jobbene sine basert på sin ansiennitet.
De fem medarbeiderne anførte senere at de to utvelgelseskretsene var usaklige og at oppsigelsene av dem var ugyldige.
De to avdelingene var epler og pærer
Som hovedregel vil utvelgelseskretsen være virksomheten som helhet. Mindre utvelgelseskretser kan normalt tas i bruk når tungtveiende grunner tilsier det, og utvelgelseskretsen har saklig grunn. I denne saken konkluderte retten at utvelgelseskretsene var saklige. Som konsekvens var oppsigelsen av de fem medarbeiderne saklig.
I sin vurdering pekte retten på flere forskjeller mellom avdelingene, inkludert forskjellige krav til obligatorisk opplæring, arbeidsskift, ledelse og arbeidspraksis. På grunn av dette var det ikke mulig for en medarbeider i en avdeling å enkelt kunne utføre arbeidsoppgavene i den andre avdelingen. Den tidkrevende prosessen med å lære opp medarbeidere i å utføre arbeid i den andre avdelingen ville derfor ha skadet virksomhetens drift. Gitt den kritiske situasjonen forårsaket av koronavirus-pandemien måtte virksomheten handle raskt.
I ute-avdeling hadde medarbeidere med kortere ansiennitet enn de fem innen-medarbeiderne kritiske roller for virksomhetens videre drift. To ulike utvelgelseskretser var derfor nødvendig. Retten la også vekt på det klare skillet mellom de to avdelingene, samt at bruken av to ulike utvelgelseskretser var vanlig praksis i bransjen.
IUNO mener
Spørsmålet om utvelgelseskretser er ikke så hyppig diskutert i retten. I en annen dom fra Høyesterett om emnet var utvelgelseskretsene usaklige fordi de i praksis forhindret utvelgelseskriteriet om ansiennitet fra å bli brukt. I denne saken spilte den kritiske situasjonen og bransjepraksisen til virksomhetens fordel.
IUNO anbefaler at bruken av utvelgelseskretser praktiseres med forsiktighet og drøftes med de tillitsvalgte.
Bruken av forskjellige utvelgelseskretser krever at tungtveiende grunner tilsier det og saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel knyttes til forskjellige geografiske lokasjoner, eller som illustrert i denne saken, knyttes til forskjellige avdelinger og/eller divisjoner.
[Frostating lagmannsretts dom i sak LF-2022-8753 av 1. juli 2022]
Som følge av koronavirus-pandemien igangsatte en bakketjenestevirksomhet en nedbemanningsprosess. Dette resulterte i at fem medarbeidere ble oppsagt.
Under prosessen valgte virksomheten de påvirkede medarbeiderne basert på ansiennitet. Virksomheten besto av to avdelinger, en for medarbeidere som arbeidet med aktiviteter utendørs og en for medarbeidere som arbeidet med aktiviteter innendørs. Alle fem oppsagte medarbeidere arbeidet i inne-avdelingen.
Arbeidet i de to avdelingene skilte seg betydelig fra hverandre, hvorfor virksomheten valgte å se på de to avdelingene separat, og opprettet dermed to utvelgelseskretser. En medarbeider i inne-avdelingen sin ansiennitet ville derfor ses opp mot øvrige inne-medarbeideres ansiennitet, og vice versa for ute-medarbeiderne.
På tross av sin lange ansiennitet ble de fem medarbeiderne oppsagt i stedet for medarbeidere i ute-avdelingen, som hadde betraktelig lavere ansiennitet. Hvis det ikke var for de to separate utvelgelseskretsene, hadde de fem medarbeiderne muligens beholdt jobbene sine basert på sin ansiennitet.
De fem medarbeiderne anførte senere at de to utvelgelseskretsene var usaklige og at oppsigelsene av dem var ugyldige.
De to avdelingene var epler og pærer
Som hovedregel vil utvelgelseskretsen være virksomheten som helhet. Mindre utvelgelseskretser kan normalt tas i bruk når tungtveiende grunner tilsier det, og utvelgelseskretsen har saklig grunn. I denne saken konkluderte retten at utvelgelseskretsene var saklige. Som konsekvens var oppsigelsen av de fem medarbeiderne saklig.
I sin vurdering pekte retten på flere forskjeller mellom avdelingene, inkludert forskjellige krav til obligatorisk opplæring, arbeidsskift, ledelse og arbeidspraksis. På grunn av dette var det ikke mulig for en medarbeider i en avdeling å enkelt kunne utføre arbeidsoppgavene i den andre avdelingen. Den tidkrevende prosessen med å lære opp medarbeidere i å utføre arbeid i den andre avdelingen ville derfor ha skadet virksomhetens drift. Gitt den kritiske situasjonen forårsaket av koronavirus-pandemien måtte virksomheten handle raskt.
I ute-avdeling hadde medarbeidere med kortere ansiennitet enn de fem innen-medarbeiderne kritiske roller for virksomhetens videre drift. To ulike utvelgelseskretser var derfor nødvendig. Retten la også vekt på det klare skillet mellom de to avdelingene, samt at bruken av to ulike utvelgelseskretser var vanlig praksis i bransjen.
IUNO mener
Spørsmålet om utvelgelseskretser er ikke så hyppig diskutert i retten. I en annen dom fra Høyesterett om emnet var utvelgelseskretsene usaklige fordi de i praksis forhindret utvelgelseskriteriet om ansiennitet fra å bli brukt. I denne saken spilte den kritiske situasjonen og bransjepraksisen til virksomhetens fordel.
IUNO anbefaler at bruken av utvelgelseskretser praktiseres med forsiktighet og drøftes med de tillitsvalgte.
Bruken av forskjellige utvelgelseskretser krever at tungtveiende grunner tilsier det og saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel knyttes til forskjellige geografiske lokasjoner, eller som illustrert i denne saken, knyttes til forskjellige avdelinger og/eller divisjoner.
[Frostating lagmannsretts dom i sak LF-2022-8753 av 1. juli 2022]