Ta på deg sikkerhetsbuksa
Som hovedregel er medarbeidere berettiget til å uttrykke sin religiøse tro blant annet ved å bruke religiøse hodeplagg, smykker eller andre religiøse tegn. I en nylig sak ble en virksomhets uniformkrav ansett som lovlig på tross av å være indirekte diskriminerende mot en medarbeiders religion. Dette var fordi kravet var nødvendig av sikkerhetshensyn.
En rengjører i en supporttjenestevirksomhet påsto at den pålagte uniformen var diskriminerende mot hennes religion. Som somalisk muslim var medarbeideren påbudt å bruke skjørt med ankellengde. Virksomhetens uniform ga imidlertid kun valgmulighet mellom bukser og skjørt med knelengde. Medarbeideren nektet å bruke den påbudte uniformen og ble gitt en midlertidig dispensasjon fra virksomheten og mottok to skjørt med ankellengde.
Medarbeideren utførte sitt arbeid på et sykehus, og en del av arbeidsoppgavene hennes var beredskapsplikter. Under en brannalarm skulle hun evakuere pasientene og falt i trappen. Etter dette besluttet virksomheten å trekke tilbake dispensasjonen av sikkerhetshensyn. Hun var derfor påbudt å bruke bukser, men fikk lov til å bruke et forkle over buksene.
Det farlige skjørtet
Retten konkluderte at kravet var indirekte diskriminerende mot medarbeiderens religion. Retten fant imidlertid at kravet var lovlig fordi sikkerhet var et saklig formål, og kravet proporsjonelt og nødvendig.
Ettersom uniformene var nøytrale og påkrevd for alle medarbeidere, var ikke kravet direkte diskriminerende mot somaliske muslimske kvinner. Andre etnisiteter og religioner kunne også bli påvirket av kravet, slik som medlemmer av Smiths venner som påkrever skjørt med ankellengde for kvinnelige medlemmer.
Kravet var indirekte diskriminerende, men var implementert på bakgrunn av sikkerhet. Uniformene hadde blitt utviklet sammen med virksomhetens HMS-avdeling. Dette var for å sikre at medarbeidere kunne utføre sine arbeidsoppgaver på sikkert vis, og den mest betydelige risikoen for medarbeideren var fall. Hennes arbeidsoppgaver krevde mye fysisk aktivitet, slik som arbeid utført i gardintrapper og evakuering. Bukser eller skjørt med knelengde ga mer fleksibilitet og var tettere på kroppen enn skjørt med ankellengde.
Det ble også understreket at virksomheten hadde gitt medarbeideren dispensasjon på bakgrunn av hennes religion frem til fallet hennes. Virksomheten hadde ytterligere lagt til rette for religiøse krav ved utformingen av uniformene, for eksempel med uniform-hijaber.
IUNO mener
Som en klar hovedregel er medarbeidere berettiget til å bruke religiøse symboler som hijaber, kalotter, turbaner eller smykker med kors under arbeidstiden. I forhold til uniformer kan virksomheter generelt ikke forby dette, men må begrense seg til å sette krav til designet av de religiøse uttrykkene. For eksempel materialet og fargen på en hijab.
IUNO anbefaler at virksomheter drøfter implementeringen av sikkerhetstiltak med de tillitsvalgte og verneombudet for å sikre overholdelse. Virksomheten kan bli holdt erstatningsansvarlig for arbeidsulykker og må implementere tiltak for å forebygge og forhindre dette. Slike tiltak kan risikere å være diskriminerende og vil kun være lovlige hvis de har et saklig formål, er proporsjonale, og nødvendige.
[Borgarting lagmannsretts dom av 27. februar 2023 i sak LB-2022-97422]
En rengjører i en supporttjenestevirksomhet påsto at den pålagte uniformen var diskriminerende mot hennes religion. Som somalisk muslim var medarbeideren påbudt å bruke skjørt med ankellengde. Virksomhetens uniform ga imidlertid kun valgmulighet mellom bukser og skjørt med knelengde. Medarbeideren nektet å bruke den påbudte uniformen og ble gitt en midlertidig dispensasjon fra virksomheten og mottok to skjørt med ankellengde.
Medarbeideren utførte sitt arbeid på et sykehus, og en del av arbeidsoppgavene hennes var beredskapsplikter. Under en brannalarm skulle hun evakuere pasientene og falt i trappen. Etter dette besluttet virksomheten å trekke tilbake dispensasjonen av sikkerhetshensyn. Hun var derfor påbudt å bruke bukser, men fikk lov til å bruke et forkle over buksene.
Det farlige skjørtet
Retten konkluderte at kravet var indirekte diskriminerende mot medarbeiderens religion. Retten fant imidlertid at kravet var lovlig fordi sikkerhet var et saklig formål, og kravet proporsjonelt og nødvendig.
Ettersom uniformene var nøytrale og påkrevd for alle medarbeidere, var ikke kravet direkte diskriminerende mot somaliske muslimske kvinner. Andre etnisiteter og religioner kunne også bli påvirket av kravet, slik som medlemmer av Smiths venner som påkrever skjørt med ankellengde for kvinnelige medlemmer.
Kravet var indirekte diskriminerende, men var implementert på bakgrunn av sikkerhet. Uniformene hadde blitt utviklet sammen med virksomhetens HMS-avdeling. Dette var for å sikre at medarbeidere kunne utføre sine arbeidsoppgaver på sikkert vis, og den mest betydelige risikoen for medarbeideren var fall. Hennes arbeidsoppgaver krevde mye fysisk aktivitet, slik som arbeid utført i gardintrapper og evakuering. Bukser eller skjørt med knelengde ga mer fleksibilitet og var tettere på kroppen enn skjørt med ankellengde.
Det ble også understreket at virksomheten hadde gitt medarbeideren dispensasjon på bakgrunn av hennes religion frem til fallet hennes. Virksomheten hadde ytterligere lagt til rette for religiøse krav ved utformingen av uniformene, for eksempel med uniform-hijaber.
IUNO mener
Som en klar hovedregel er medarbeidere berettiget til å bruke religiøse symboler som hijaber, kalotter, turbaner eller smykker med kors under arbeidstiden. I forhold til uniformer kan virksomheter generelt ikke forby dette, men må begrense seg til å sette krav til designet av de religiøse uttrykkene. For eksempel materialet og fargen på en hijab.
IUNO anbefaler at virksomheter drøfter implementeringen av sikkerhetstiltak med de tillitsvalgte og verneombudet for å sikre overholdelse. Virksomheten kan bli holdt erstatningsansvarlig for arbeidsulykker og må implementere tiltak for å forebygge og forhindre dette. Slike tiltak kan risikere å være diskriminerende og vil kun være lovlige hvis de har et saklig formål, er proporsjonale, og nødvendige.
[Borgarting lagmannsretts dom av 27. februar 2023 i sak LB-2022-97422]