Sucker punch

En advokat i et advokatfirma hevet arbeidsavtalen. Bakteppet var en konflikt med ledelsen etter at en større avis kom med en rekke negative førstesider om virksomheten og den administrative lederen, som var tidligere straffedømt. Som styreleder hadde medarbeideren gitt flere kommentarer til avisen, som ledelsen ikke likte.

Konflikten ble betent, og medarbeideren påsto at administrativ leder hadde slått ham ned. Selv om de ble enige om å legge konflikten bak seg ble stemningen på kontoret dårligere, og flere kollegaer sa opp.

Det var en uenighet om hvorvidt medarbeideren hadde fått utbetalt riktig lønn. I tillegg følte medarbeideren at varsler fra ham ble ignorert, at han ble holdt borte fra oppgaver og at han ble utfryst. Oppgavene var særlig viktige ettersom han kun fikk provisjonslønn. Da medarbeideren virksomheten vesentlig hadde misligholdt arbeidsavtalen hevet han derfor denne, og krevde erstatning.

Sladrehank skal selv ha bank

Lagmannsretten konkluderte at medarbeideren ikke hadde hatt rett til å heve avtalen. Virksomheten hadde ikke vesentlig misligholdt arbeidsavtalen i tilstrekkelig grad.

Selv om lønnstyveri ville vært vesentlig mislighold, var det ikke dokumentert at virksomheten hadde bedrevet dette. I forhold til oppgaver hadde ikke virksomheten plikt til å sørge for arbeidsoppgaver selv om medarbeideren hadde provisjonslønn. Den var imidlertid forpliktet til å dele ut oppgaver saklig. Medarbeideren hadde ikke fått oppgaver fordi han ikke hadde klart å overholde frister, følge opp oppgaver, og fordi kollegaene hans måtte overta arbeidsoppgaver i den relevante perioden.

Arbeidsmiljøet var unektelig dårlig, men retten fant at medarbeideren aktivt hadde deltatt i at miljøet ble som det ble. Blant annet hadde han sendt en lang fellesmail hvor han nektet for at HR-sjefen kunne bestemme noe om alkoholinntak i arbeidstiden, som skapte reaksjoner blant kollegaer. I forhold til varsel hadde virksomheten håndtert dette med rimelighet.

IUNO mener

Når en medarbeider hever avtalen, opphører arbeidsforholdet umiddelbart. Dette forutsetter imidlertid at virksomheten har begått grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av avtalen. Terskelen for å kunne heve en avtale er høy, som ved virksomhetens avskjed. For eksempel kan det knytte seg opp mot virksomhetens hovedforpliktelse om utbetaling av lønn, men også i forbindelse med mobbing, trakassering eller seksuell trakassering. Som denne saken illustrerer, vil medarbeiderens egen rolle også ha en betydning.

IUNO anbefaler at virksomheter alltid er påpasselige med å overholdelse og holde seg oppdatert på sine forpliktelser. Når medarbeideren har en hevingsrett, vil også virksomheten som hovedregel ha en erstatningsplikt.

[Borgarting lagmannsretts avgjørelse av 19. august 2024 i sak LB-2023-180774]