Ord mot ord, og virksomhetens ord ble nei
Når en medarbeiders påstand om seksuell trakassering ikke kan bevises er det naturlig å spørre inn til om virksomheten har overholdt sitt forebyggende og reaksjonære ansvar. I respons til en virksomhets konklusjon om at seksuell trakassering ikke kunne bevises, fant Diskrimineringsnemnda at virksomheten hadde overholdt forpliktelsene.
En anleggsleder med kunde- og personalansvar innledet et romantisk forhold med en underordnet kollega. Medarbeideren informerte sin nærmeste leder, og lederen omplasserte kollegaen slik at paret ikke skulle jobbe sammen. Kort tid etter dette ble forholdet avsluttet, og medarbeideren varslet virksomheten om at hun hadde trakassert ham seksuelt.
Medarbeideren og hans kone påsto at kollegaen flere ganger dukket opp utenfor hjemmet deres. Etter virksomhetens undersøkelse av saken ble det tydelig at medarbeideren og kollegaen fortalte to forskjellige historier. Ettersom ingen av de øvrige kollegaene kunne bekrefte medarbeiderens versjon, konkluderte virksomheten at den seksuelle trakasseringen ikke var bevist. Medarbeideren var misfornøyd med konklusjonen og klaget til Diskrimineringsnemnda.
Ingen seksuell trakassering på virksomhetens vakt
Virksomheten hadde forebyggende tiltak og reagerte når medarbeideren påsto at han hadde blitt seksuelt trakassert. På denne bakgrunn konkluderte nemnda at virksomheten hadde overholdt sitt ansvar.
Det ble bevist at en intern varslingsordning og etiske retningslinjer var tilgjengelig for alle medarbeidere på intranettet. I tillegg hadde virksomheten årlige medarbeidersamtaler for kartlegging av mobbing og trakassering.
Handlinger for å stoppe eventuell seksuell trakassering hadde blitt tatt raskt. Mest avgjørende var at virksomheten opprettholdt omplasseringen av medarbeideren til en annen arbeidsplass, og at hennes nye leder ble instruert om å varsle eventuell seksuell trakassering. I tillegg ble medarbeideren tilbudt kontakt med bedriftshelsetjenesten, og en rekke samtaler mellom ham og virksomheten fant sted.
IUNO mener
Det er virksomhetens ansvar å implementere forebyggende tiltak og å stoppe seksuell trakassering når det påstås å ha funnet sted. Hvis en medarbeider påstår at seksuell trakassering har funnet sted må virksomheten utføre en undersøkelse. Som denne saken viser vil ikke en negativ konklusjon i en undersøkelse bety at virksomheten har sviktet i sitt ansvar.
Vi har tidligere skrevet om virksomheters ansvar i forbindelse med seksuell trakassering her. Utover et krav om en intern varslingsrutine foreligger det ikke noe krav om hvilke forebyggende tiltak og reaksjoner på seksuell trakassering virksomheter må implementere. IUNO anbefaler at tiltak diskuteres med tillitsvalgte og gjennomgås hyppig.
[Diskrimineringsnemndas avgjørelse i sak 2022/681 av 18 oktober 2022]
En anleggsleder med kunde- og personalansvar innledet et romantisk forhold med en underordnet kollega. Medarbeideren informerte sin nærmeste leder, og lederen omplasserte kollegaen slik at paret ikke skulle jobbe sammen. Kort tid etter dette ble forholdet avsluttet, og medarbeideren varslet virksomheten om at hun hadde trakassert ham seksuelt.
Medarbeideren og hans kone påsto at kollegaen flere ganger dukket opp utenfor hjemmet deres. Etter virksomhetens undersøkelse av saken ble det tydelig at medarbeideren og kollegaen fortalte to forskjellige historier. Ettersom ingen av de øvrige kollegaene kunne bekrefte medarbeiderens versjon, konkluderte virksomheten at den seksuelle trakasseringen ikke var bevist. Medarbeideren var misfornøyd med konklusjonen og klaget til Diskrimineringsnemnda.
Ingen seksuell trakassering på virksomhetens vakt
Virksomheten hadde forebyggende tiltak og reagerte når medarbeideren påsto at han hadde blitt seksuelt trakassert. På denne bakgrunn konkluderte nemnda at virksomheten hadde overholdt sitt ansvar.
Det ble bevist at en intern varslingsordning og etiske retningslinjer var tilgjengelig for alle medarbeidere på intranettet. I tillegg hadde virksomheten årlige medarbeidersamtaler for kartlegging av mobbing og trakassering.
Handlinger for å stoppe eventuell seksuell trakassering hadde blitt tatt raskt. Mest avgjørende var at virksomheten opprettholdt omplasseringen av medarbeideren til en annen arbeidsplass, og at hennes nye leder ble instruert om å varsle eventuell seksuell trakassering. I tillegg ble medarbeideren tilbudt kontakt med bedriftshelsetjenesten, og en rekke samtaler mellom ham og virksomheten fant sted.
IUNO mener
Det er virksomhetens ansvar å implementere forebyggende tiltak og å stoppe seksuell trakassering når det påstås å ha funnet sted. Hvis en medarbeider påstår at seksuell trakassering har funnet sted må virksomheten utføre en undersøkelse. Som denne saken viser vil ikke en negativ konklusjon i en undersøkelse bety at virksomheten har sviktet i sitt ansvar.
Vi har tidligere skrevet om virksomheters ansvar i forbindelse med seksuell trakassering her. Utover et krav om en intern varslingsrutine foreligger det ikke noe krav om hvilke forebyggende tiltak og reaksjoner på seksuell trakassering virksomheter må implementere. IUNO anbefaler at tiltak diskuteres med tillitsvalgte og gjennomgås hyppig.
[Diskrimineringsnemndas avgjørelse i sak 2022/681 av 18 oktober 2022]