Når sabotasje ble selv-sabotasje

En driftsleder var gift med daglig leder og aksjonær i en turistvirksomhet. Som følge av en konflikt med virksomhetens nye eier sa daglig leder opp sin stilling og solgte sine eierandeler. Medarbeideren sa også opp sin stilling kort tid etter. Under oppsigelsestiden hans mottok virksomheten et anonymt tips om at han hadde opptrådt illojalt og sabotert virksomheten under arbeidsforholdet.

Under arbeidsforholdet hadde medarbeideren prisdumpet billettprisene uten autorisasjon, oppfordret kollegaer til «miste» virksomhetens dagsoppgjør og kjøpe unødvendig utstyr. Han hadde også kjøpt gjenstander på virksomhetens regning selv, som enten var unødvendige eller som aldri dukket opp.

Mens de begge var ansatt hadde medarbeideren og daglig leder kjøpt design for en nyetablert konkurrerende virksomhet. En venn og tidligere kollega av paret hadde etablert den konkurrerende virksomheten. En e-post adresse hadde blitt opprettet for medarbeideren hos den konkurrerende virksomheten, og medarbeideren hadde overført jobbnummeret sitt til den konkurrerende virksomheten. To busser eid av paret hadde også indirekte blitt leid ut til den konkurrerende virksomheten uten kompensasjon.

Motiv og mulighet

Retten konkluderte at medarbeideren hadde brutt sin lojalitetsplikt og var erstatningsansvarlig for skadene. Dette var fordi medarbeiderens illojale opptreden og sabotasje hadde forårsaket et innkomsttap. Medarbeideren var imidlertid kun erstatningsansvarlig for NOK 2 millioner, NOK 14 millioner mindre enn virksomhetens krav.

Basert på vitneforklaringer fant retten det tilstrekkelig dokumentert at medarbeideren hadde underslått og sabotert virksomheten under sitt arbeidsforhold. På bakgrunn av medarbeiderens interesser i den konkurrerende virksomheten, hans kones konflikt med den tidligere arbeidsgiveren og medarbeiderens ledende stilling, konkluderte retten at medarbeideren hadde hatt både motiv og mulighet til sabotasjen.

IUNO mener

Denne saken illustrerer at medarbeidere er omfattet av en lojalitetsplikt under arbeidsforholdet selv om det ikke er avtale om noen restriktive klausuler. Når et brudd forårsaker et økonomisk tap for virksomheten, kan virksomheten holde medarbeideren erstatningsansvarlig for skaden.

Medarbeidere kan også begrenses fra konkurrerende virksomhet etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Partene kan inngå avtale om konkurranse- og kundeklausuler som gjelder i ett år etter arbeidsforholdet. Det er også mulig å inngå avtale om reguleringen av erstatningsansvar i tilfeller av brudd. Konkurranseklausuler er imidlertid restriktive og kostbare, hvorfor IUNO anbefaler at virksomheter vurderer om og hvor det er behov for slike klausuler.

[Eidsivating lagmannsretts dom av 3. april 2023 i sak LE-2022-139540]