Medarbeidere som startet konkurrerende virksomhet kunne avskjediges

To sjåfører som arbeidet i en bedrift involvert med vaktmestertjenester, varetransport og lignende tjenester ble invitert til en samtale etter å ha kjøpt en tilsvarende varebil som den bedriften brukte. Begge medarbeiderne hadde løyet om kjøpet av varebilen, men bedriften mistenkte at de tilbydde tjenester i direkte konkurranse med bedriften.

Under samtalen ble det gjort klart at medarbeiderne ikke kunne drive konkurrerende virksomhet. Denne samtalen forhindret imidlertid ikke at ektefellen til en av medarbeiderne la opp annonser for en nylig etablert bedrift samme kveld. Annonsen på sosiale media markedsførte tjenester som transport og håndverkertjenester, og ble delt av medarbeiderne.

Da bedriften ble oppmerksomme på at en av medarbeiderne hadde markedsført direkte overfor bedriftens kunder i arbeidstiden og i bedriftens uniform, ble begge invitert til separate drøftelsesmøter. Under disse møtene kom det frem at en av medarbeidernes ektefelle hadde registrert en konkurrerende bedrift hvor medarbeiderne ville bli ansatt.

Dagen etter ble medarbeideren som hadde markedsført under arbeidstiden avskjediget. Et par dager senere ble den andre medarbeideren også avskjediget, etter å arbeidet for den konkurrerende bedriften.

Fortsatt ansettelse ville øke risikoen for stjeling av kunder

Lagmannsretten konkluderte at vilkårene for avskjedigelse hadde blitt møtt. Dette var fordi bedriften hadde sikret dokumentasjon for at medarbeiderne hadde planlagt og startet konkurrerende virksomhet under arbeidsforholdet.

I den sammenheng la retten vekt på at bedriften og den konkurrerende virksomheten begge opererte på et lite sted. Dette var betydelig av to årsaker; for det første fordi konkurrerende virksomhet på et begrenset marked ville begrense bedriftens arbeidsmengde, og for det andre fordi det ville skade bedriftens rykte at dennes medarbeidere markedsførte for en konkurrerende virksomhet under arbeidstiden og iført bedriftens uniform.

I lys av dette var retten enig i at oppsigelse ikke hadde vært et bedre alternativ. Dette var fordi risikoen for at medarbeiderne forsøkte å rekruttere kunder under arbeidsforholdet ville øke hvis de fikk beholde oppsigelsestiden. En oppsigelse kunne derfor ha ført til at bedriften finansierte oppstarten av en konkurrerende virksomhet. En avskjedigelse var derfor et nødvendig tiltak i denne situasjonen.

IUNO mener

Selv om denne saken ikke tydeliggjør om planleggingen av konkurrerende virksomhet i seg selv vil være tilstrekkelig til å avskjedige noen, kan det ikke utelukkes. I Norge kan planleggingen av konkurrerende virksomhet være et brudd på lojalitetsplikten. Dette forutsetter imidlertid at planleggingen i seg selv skader bedriften mer enn hva konkurrerende virksomhet normalt gjør. Det kan for eksempel være tilfellet hvor bedriftens rykte skades. Motsatt vil det i Danmark ikke være et brudd på lojalitetsplikten før den konkurrerende virksomheten er startet. Planlegging vil derfor som hovedregel ikke være et brudd på lojalitetsplikten hvis det finner sted under oppsigelsestiden.

IUNO anbefaler at bedrifter er oppmerksomme på skillelinjen mellom lojale og illojale aktiviteter under oppsigelsestiden til tidligere medarbeidere som planlegger konkurrerende virksomhet. For eksempel så vil det ikke være illojalt for en oppsagt medarbeider å alene nevne et skifte av arbeidsplass. Mere enn dette kan imidlertid være rekruttering av kunder, som vil være illojalt.

[Lagmannsrettens dom av 25 februar 2022 i sak LH-2021-144164]