Medarbeider kunne fraskrive seg fortrinnsretten til ny ansettelse i sluttavtale

I løpet av syv år ble en medarbeider flere ganger sagt opp og ansatt på nytt på grunn av nedbemanning. Hver gang signerte han en sluttavtale som beholdt hans fortrinnsrett til ny ansettelse.

Ved den siste oppsigelsen var situasjonen annerledes. Sluttavtalen var skreve på engelsk i stedet for norsk, og denne gangen fraskrev han seg fortrinnsretten til ny ansettelse. Da en ny stilling ble utlyst noen måneder senere, ønsket han å bruke fortrinnsretten for å bli ansatt på nytt.

Lagmannsretten kom til at han gyldig hadde fraskrevet seg retten. Sluttavtalen var bindende, og virksomheten hadde derfor ingen plikt til å ansette ham på nytt. Retten la også vekt på at bruken av engelsk ikke påvirket resultatet. Engelsk var virksomhetens arbeidsspråk, og medarbeideren hadde selv oppgitt at han snakket flytende engelsk. Samlet sett ble avtalen vurdert som rimelig og balansert.

IUNO mener

Det er vanlig at medarbeidere fraskriver seg fortrinnsretten til ny ansettelse som en del av en sluttavtale. Saken viser likevel at virksomheter bør sikre at medarbeidere forstår hva de samtykker til.

IUNO anbefaler at virksomheter utformer sluttavtaler på en enkel og forståelig måte. Dersom engelsk er virksomhetens arbeidsspråk og medarbeideren har bekreftet at han behersker det, er det normalt ikke nødvendig å utforme avtalen på norsk. Samtidig bør medarbeidere alltid få tid og oppfordring til å søke rådgivning før de signerer.

[Gulating lagmannsretts dom i sak LG-2024-160104 av 1. september 2025]