Like piloter flyr best
Et tysk flyselskap var bundet av en tariffavtale som hadde en regel om tilleggslønn for arbeid utover det pilotene var ansatt til. Terskelen var den samme uavhengig av om medarbeiderne arbeidet deltid eller fulltid. EU-domstolen kom frem til at det var ulovlig forskjellsbehandling at medarbeiderne på deltid først fikk overtidsbetaling når de hadde overskredet terskelen for fulltidsmedarbeidere. Det kan ha stor betydning for ordninger om overtidsbetalinger i andre medlemsland.
En pilot hadde vært ansatt i et tysk flyselskap siden 2001. Han hadde vært ansatt på deltid siden 2010, hvor han arbeidet 90 % av tiden i forhold til en pilot på fulltid. Lønnen hans var derfor også nedsatt med 10 % i forhold til en pilot på fulltid.
Medarbeideren var omfattet av tariffavtale som fastslo at medarbeidere som fløy mer enn hva en medarbeider på fulltid var ansatt til fikk overtidsbetaling. Medarbeideren mente at terskelen forholdsmessig burde være satt lavere for deltidsmedarbeidere, slik at disse fikk overtidsbetaling når de arbeidet mer enn hva de var ansatt til.
Den tyske arbeidsretten ga først medarbeideren medhold, men en senere ankesak kom frem til det motsatte. Den tyske domstolen spurte derfor EU-domstolen om det var lovlig å ha samme terskel for overtidsbetaling for medarbeidere på deltid og fulltid.
Samme vilkår var forskjellsbehandling
EU-domstolen vurderte at det var ulovlig forskjellsbehandling at medarbeidere på deltid hadde samme terskel for overtidsbetaling som dem på fulltid.
Det er forbudt å forskjellsbehandle medarbeidere på bakgrunn av om de arbeider deltid eller fulltid, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet. Forskjellsbehandlingen ble forsøkt begrunnet i å kompensere medarbeidere for den særlige arbeidsbyrden som belastet deres helse, når de arbeidet mer enn fulltidsterskelen.
Forskjellsbehandlingen ble også forsøkt objektivt begrunnet i at medarbeideren først skulle avlønnes når de arbeidet i et urimelig omfang. Begrunnelsen var at det først var snakk om et urimelig omfang når de nådde over fulltidsterskelen. Det skulle samtidig avskrekke virksomheter fra å få medarbeidere til å arbeide mer enn full tid.
IUNO mener
Prinsippet om å ha samme terskel for når medarbeidere på deltid og fulltid mottar overtidsbetaling eksisterer i mange tariffavtaler. Dommen sier at forskjellsbehandlingen er ulovlig, med mindre den er objektivt begrunnet.
Det er fremdeles uklart hvordan dommen konkret vil endre det norske arbeidsmarkedet, men det må antas at det vil bli foreslått endringer i enkelte tariffavtaler.
IUNO anbefaler at virksomheter gir forholdsmessig tilsvarende vilkår til medarbeidere som arbeider deltid i forhold til fulltid. Det er ikke regler for hvordan virksomheten skal tilby forholdsmessige vilkår når slike vilkår ikke kan justeres tilsvarende. Et eksempel kan være vilkår for medarbeidere som arbeider hjemmefra. Hvis vilkåret kan konverteres til en kontantverdi, er det sannsynlig at virksomhetene kompenserer deltidsmedarbeidere tilsvarende.
[EU-Domstolens dom av den 19. oktober 2023 i sak C-660/20]
En pilot hadde vært ansatt i et tysk flyselskap siden 2001. Han hadde vært ansatt på deltid siden 2010, hvor han arbeidet 90 % av tiden i forhold til en pilot på fulltid. Lønnen hans var derfor også nedsatt med 10 % i forhold til en pilot på fulltid.
Medarbeideren var omfattet av tariffavtale som fastslo at medarbeidere som fløy mer enn hva en medarbeider på fulltid var ansatt til fikk overtidsbetaling. Medarbeideren mente at terskelen forholdsmessig burde være satt lavere for deltidsmedarbeidere, slik at disse fikk overtidsbetaling når de arbeidet mer enn hva de var ansatt til.
Den tyske arbeidsretten ga først medarbeideren medhold, men en senere ankesak kom frem til det motsatte. Den tyske domstolen spurte derfor EU-domstolen om det var lovlig å ha samme terskel for overtidsbetaling for medarbeidere på deltid og fulltid.
Samme vilkår var forskjellsbehandling
EU-domstolen vurderte at det var ulovlig forskjellsbehandling at medarbeidere på deltid hadde samme terskel for overtidsbetaling som dem på fulltid.
Det er forbudt å forskjellsbehandle medarbeidere på bakgrunn av om de arbeider deltid eller fulltid, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet. Forskjellsbehandlingen ble forsøkt begrunnet i å kompensere medarbeidere for den særlige arbeidsbyrden som belastet deres helse, når de arbeidet mer enn fulltidsterskelen.
Forskjellsbehandlingen ble også forsøkt objektivt begrunnet i at medarbeideren først skulle avlønnes når de arbeidet i et urimelig omfang. Begrunnelsen var at det først var snakk om et urimelig omfang når de nådde over fulltidsterskelen. Det skulle samtidig avskrekke virksomheter fra å få medarbeidere til å arbeide mer enn full tid.
IUNO mener
Prinsippet om å ha samme terskel for når medarbeidere på deltid og fulltid mottar overtidsbetaling eksisterer i mange tariffavtaler. Dommen sier at forskjellsbehandlingen er ulovlig, med mindre den er objektivt begrunnet.
Det er fremdeles uklart hvordan dommen konkret vil endre det norske arbeidsmarkedet, men det må antas at det vil bli foreslått endringer i enkelte tariffavtaler.
IUNO anbefaler at virksomheter gir forholdsmessig tilsvarende vilkår til medarbeidere som arbeider deltid i forhold til fulltid. Det er ikke regler for hvordan virksomheten skal tilby forholdsmessige vilkår når slike vilkår ikke kan justeres tilsvarende. Et eksempel kan være vilkår for medarbeidere som arbeider hjemmefra. Hvis vilkåret kan konverteres til en kontantverdi, er det sannsynlig at virksomhetene kompenserer deltidsmedarbeidere tilsvarende.
[EU-Domstolens dom av den 19. oktober 2023 i sak C-660/20]