Klarere rettigheter for psykososialt arbeidsmiljø på vei
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreslått endringer av arbeidsmiljøloven for å tydeliggjøre de eksisterende reglene om det psykososiale arbeidsmiljøet. Målet er å hjelpe virksomheter med å identifisere psykososiale risikofaktorer mer effektivt.
I henhold til arbeidsmiljøloven er virksomheter ansvarlig for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Dersom dette ikke etterleves, kan Arbeidstilsynet bli involvert, og virksomheter kan holdes ansvarlig på ulike måter.
De foreslåtte endringer har som mål å hjelpe virksomheter med å forstå hvordan de skal opprettholde et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Endringene innebærer derfor ikke nye rettigheter og plikter, men gir i stedet veiledning.
Mer konkret, dersom forslaget vedtas, vil reglene presisere at et utilfredsstillende psykososialt arbeidsmiljø også omfatter situasjoner hvor ansatte utsettes for:
- Uklare krav (f.eks. motstridende ansvar, oppgaver og roller)
- Emosjonelle krav (f.eks. håndtering av egne følelser, tilpasning eller undertrykkelse av adferd)
- Stor arbeidsbelastning (f.eks. stramme tidsfrister, vedvarende press)
- Krenkende handlinger (f.eks. trakassering, annen nedverdigende adferd)
IUNO mener
Virksomheter bør aktivt vurdere og, der det er relevant, adressere de nevnte senarioene for å etterleve kravene til arbeidsmiljøet. Det er selvsagt også viktig å være oppmerksom på andre risikofaktorer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, da listen ikke er uttømmende.
IUNO anbefaler at virksomheter går gjennom sine arbeidsmiljøtiltak i lys av de nye retningslinjene, for å sikre et kontinuerlig og tilfredsstillende arbeidsmiljø. Forebyggende tiltak er avgjørende og kan ta mange former – som mer effektive interne rutiner og retningslinjer, opplæring eller forbedret kommunikasjon med de ansatte.
Det er et økende fokus på psykososiale risikofaktorer, og lignende regler har allerede blitt innført i Danmark og Sverige. Vi har tidligere skrevet om Danmarks tilnærming her.
[Prop. 94 L (2024-2025) om endring av arbeidsmiljøloven av 4. april 2025]
I henhold til arbeidsmiljøloven er virksomheter ansvarlig for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Dersom dette ikke etterleves, kan Arbeidstilsynet bli involvert, og virksomheter kan holdes ansvarlig på ulike måter.
De foreslåtte endringer har som mål å hjelpe virksomheter med å forstå hvordan de skal opprettholde et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Endringene innebærer derfor ikke nye rettigheter og plikter, men gir i stedet veiledning.
Mer konkret, dersom forslaget vedtas, vil reglene presisere at et utilfredsstillende psykososialt arbeidsmiljø også omfatter situasjoner hvor ansatte utsettes for:
- Uklare krav (f.eks. motstridende ansvar, oppgaver og roller)
- Emosjonelle krav (f.eks. håndtering av egne følelser, tilpasning eller undertrykkelse av adferd)
- Stor arbeidsbelastning (f.eks. stramme tidsfrister, vedvarende press)
- Krenkende handlinger (f.eks. trakassering, annen nedverdigende adferd)
IUNO mener
Virksomheter bør aktivt vurdere og, der det er relevant, adressere de nevnte senarioene for å etterleve kravene til arbeidsmiljøet. Det er selvsagt også viktig å være oppmerksom på andre risikofaktorer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, da listen ikke er uttømmende.
IUNO anbefaler at virksomheter går gjennom sine arbeidsmiljøtiltak i lys av de nye retningslinjene, for å sikre et kontinuerlig og tilfredsstillende arbeidsmiljø. Forebyggende tiltak er avgjørende og kan ta mange former – som mer effektive interne rutiner og retningslinjer, opplæring eller forbedret kommunikasjon med de ansatte.
Det er et økende fokus på psykososiale risikofaktorer, og lignende regler har allerede blitt innført i Danmark og Sverige. Vi har tidligere skrevet om Danmarks tilnærming her.
[Prop. 94 L (2024-2025) om endring av arbeidsmiljøloven av 4. april 2025]
Motta nyhetsbrevet vårt

Anders
Etgen Reitz
Partner, advokatLignende
Laget

Alexandra
Jensen
Associate
Alma
Winsløw-Lydeking
Senior legal assistant
Anders
Etgen Reitz
Partner, advokat
Cecillie
Groth Henriksen
Senior associate, advokat
Elias
Lederhaas
Legal assistant
Emilie
Louise Børsch
Associate
Johan
Gustav Dein
Associate
Kirsten
Astrup
Managing associate, advokat
Laura
Dyvad Ziemer Markill
Legal assistant
Maria
Kjærsgaard Juhl
Legal advisor
Sunniva
Løfsgaard
Legal assistant