Insideren ble outsideren

En regnskapsmedarbeider i en maritim forvaltningsvirksomhet ble sagt opp på grunn av uautorisert distribusjon av informasjon. Under en intern underslagsetterforskning ble medarbeideren mistenkt for samarbeid om å ha underslått USD 200.000 til en kollega. Virksomheten varslet og fikk tilgang til medarbeiderens e-postkonto, bare for å oppdage at hun i stedet for å underslå, hadde distribuert innsideinformasjon til uvedkommende og delt sensitiv informasjon i strid med lojalitetsplikten.

Virksomheten fant bevis for at hun hadde informert en uautorisert kollega om virksomhetens kjøp av nye skip, daglig leders fratredelse fra en annen virksomhet, at en samarbeidsvirksomhet ville bli oppløst og at virksomheten skulle fusjonere med morselskapet. Til samme kollega hadde hun videreformidlet andre medarbeideres lønns-, bonus- og pensjonsvilkår, sensitiv informasjon om andre medarbeideres oppsigelser, alkoholisme og helse, samt konfidensiell informasjon fra ledelsen.

Medarbeideren påsto at oppsigelsen var usaklig som følge av hennes ytringsfrihet.

Sladder fører til oppsigelse

Alle medarbeidere har ytringsfrihet, men ytringsfriheten begrenses av lojalitetsplikten som er etablert i alle arbeidsforhold. Retten kom til at oppsigelsen var saklig fordi informasjonen var til skade for virksomheten og spredt i strid med dens interesser.

Ifølge retten var informasjon privilegert og ansett som innsideinformasjon som uvedkommende kunne bruke til sin fordel. Distribusjon av slik informasjon var ikke bare ulovlig, men var også i strid med arbeidsavtalen, virksomhetens personalhåndbok, virksomhetens etiske retningslinjer, og virksomhetens retningslinjer om håndteringen av informasjon. Det ble gjort klart at ethvert brudd kunne føre til disiplinære sanksjoner. At også medarbeideren selv hadde vært klar over dette, fremgikk av at hun skrev «veldig, veldig konfidensielt», «ikke fortell det til noen» og lignende sammen med den delte informasjonen.

Retten fant også at den sensitive informasjonen ikke kunne anses som en del av en offentlig debatt, varsling eller politiske ytringer som ville være beskyttet av ytringsfriheten. Snarere tvert imot ble informasjonen ansett som så negativ og belastende i sin karakter, sitt omfang og sin varighet, at det utgjorde et brudd på lojalitetsplikten.

IUNO mener

Selv om medarbeidernes ytringsfrihet også gjelder i arbeidsforhold er det begrensninger basert på lojalitets- og taushetsplikten, som illustrert i denne saken. Kort fortalt er hovedregelen at medarbeidere ikke har ytringsfrihet for ytringer som illojalt skader virksomhetens interesser.

Selv om konfidensialitet i forhold til forretningshemmeligheter er omfattet av markedsføringsloven, anbefaler IUNO at virksomheter spesifiserer taushetsplikt i relevante arbeidsavtaler. For eksempel konfidensialitet i forhold til all konfidensiell informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig.

[Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2021-164489 av 7. juli 2022]