From Russia with love
En arbeidssøker mente hun ble diskriminert på bakgrunn av etnisitet. Hun var fra et «høyrisikoland» som nødvendiggjorde en ekstra bakgrunnssjekk. Diskrimineringsnemnda fant at arbeidssøkeren var diskriminert, da statsborgerskap i dette tilfellet var inkludert i etnisitetsbegrepet.
En bank gjorde bruk av et bemanningsbyrå for å finne 20 vikarer i forbindelse med ferie. En arbeidssøker søkte på vikariatet hos byrået, og ble spurt om hun hadde eller hadde hatt statsborgerskap fra Russland, Kina, Syria, Irak eller Iran.
Da arbeidssøker bekreftet at hun hadde norsk og russisk statsborgerskap fikk hun beskjed om at hun ikke var videre i rekrutteringsprosessen. Begrunnelsen hun fikk fra byrået var at det krevdes utvidet bakgrunnssjekk når hun hadde dobbelt statsborgerskap fra høyrisikoland. Slik bakgrunnssjekk var omfattende og tok ca. syv-åtte uker, og ble derfor ikke gjort ved vikariat. Byrået hadde heller ikke kompetansen eller kapasiteten til å gjennomføre slik bakgrunnssjekk.
Nok er ikke nok
Diskrimineringsnemda konkluderte at arbeidssøkeren var blitt diskriminert på bakgrunn av etnisitet fordi hun ble stilt dårligere enn andre på grunn av statsborgerskapet sitt.
Byråets argumenter om at en slik bakgrunnssjekk var ressurs- og tidkrevende var saklige, da det var snakk om et kort vikariat. Nemnda la imidlertid avgjørende vekt på at når byrået mottok søknaden hadde de over to måneder på å gjennomføre slik bakgrunnssjekk. Byrået hadde ikke tilstrekkelig godtgjort at de ikke hadde noen handlingsalternativer. Arbeidssøkeren hadde derfor krav på erstatning.
IUNO mener
Denne saken går nærmere inn på hva etnisitetsbegrepet består av. Statsborgerskap er ikke vernet mot diskriminering, men nemda mente at når kravet om bakgrunnssjekk kun gjaldt noen få land måtte det falle inn under etnisitetsbegrepet.
Selv om statsborgerskap i seg selv ikke utgjør et diskrimineringsgrunnlag, anbefaler IUNO at virksomheter er forsiktige med forskjellsbehandling. Slik forskjellsbehandling kan nemlig fort falle inn under indirekte diskriminering på bakgrunn av etnisitet.
[Diskrimineringsnemndas avgjørelse av 22. april 2024 i sak 23/535]
En bank gjorde bruk av et bemanningsbyrå for å finne 20 vikarer i forbindelse med ferie. En arbeidssøker søkte på vikariatet hos byrået, og ble spurt om hun hadde eller hadde hatt statsborgerskap fra Russland, Kina, Syria, Irak eller Iran.
Da arbeidssøker bekreftet at hun hadde norsk og russisk statsborgerskap fikk hun beskjed om at hun ikke var videre i rekrutteringsprosessen. Begrunnelsen hun fikk fra byrået var at det krevdes utvidet bakgrunnssjekk når hun hadde dobbelt statsborgerskap fra høyrisikoland. Slik bakgrunnssjekk var omfattende og tok ca. syv-åtte uker, og ble derfor ikke gjort ved vikariat. Byrået hadde heller ikke kompetansen eller kapasiteten til å gjennomføre slik bakgrunnssjekk.
Nok er ikke nok
Diskrimineringsnemda konkluderte at arbeidssøkeren var blitt diskriminert på bakgrunn av etnisitet fordi hun ble stilt dårligere enn andre på grunn av statsborgerskapet sitt.
Byråets argumenter om at en slik bakgrunnssjekk var ressurs- og tidkrevende var saklige, da det var snakk om et kort vikariat. Nemnda la imidlertid avgjørende vekt på at når byrået mottok søknaden hadde de over to måneder på å gjennomføre slik bakgrunnssjekk. Byrået hadde ikke tilstrekkelig godtgjort at de ikke hadde noen handlingsalternativer. Arbeidssøkeren hadde derfor krav på erstatning.
IUNO mener
Denne saken går nærmere inn på hva etnisitetsbegrepet består av. Statsborgerskap er ikke vernet mot diskriminering, men nemda mente at når kravet om bakgrunnssjekk kun gjaldt noen få land måtte det falle inn under etnisitetsbegrepet.
Selv om statsborgerskap i seg selv ikke utgjør et diskrimineringsgrunnlag, anbefaler IUNO at virksomheter er forsiktige med forskjellsbehandling. Slik forskjellsbehandling kan nemlig fort falle inn under indirekte diskriminering på bakgrunn av etnisitet.
[Diskrimineringsnemndas avgjørelse av 22. april 2024 i sak 23/535]