Virksomheten kunne begrense ammefri til to timer

En helsearbeider med todelt turnus søkte om ulønnet permisjon fra kl. 19.00 til 23.00 på kveldsvakter i tre måneder. Hun la frem en legeerklæring med anbefaling om at virksomheten burde tilrettelegge for at hun kunne amme barnet. Det fremgikk imidlertid ikke av legeerklæringen at det var behov for fire timer. Virksomheten innvilget to timer ulønnet ammefri, da de mente at fire timer var uforholdsmessig mye.

Tvisteløsningsnemnda var enig i at to timer dekket det reelle behovet for amming. Nemnda bemerket at forespørselen ikke kunne omfatte tid til andre oppgaver, som å få barnet til å sove eller andre gjøremål. Nemnda la til at reglene gir rett til ammefri, men at de ikke definerer noen tidsbegrensning. Det fremgår imidlertid at tiden må brukes til amming. Bestemmelsen inneholder eksempler på minst en halv time to ganger om dagen, men mer tid kan innvilges ved behov.

IUNO mener

Avgjørelsen viser at det kan være krevende å håndtere forespørsler om ulønnet ammefri etter likestillings- og diskrimineringsloven. Selv om det er adgang til å stille spørsmål ved omfanget av forespørselen, vil barnets behov fortsatt være avgjørende. Dette betyr ikke at virksomheten skal akseptere at ammefri benyttes til andre gjøremål enn amming.

IUNO anbefaler at virksomheten vurderer søknader om ammefri konkret. Hvis det er uklart om tiden faktisk brukes til amming, kan virksomheten kreve en legeerklæring hvis det bidrar til en balansert løsning som ivaretar både medarbeiderens og virksomhetens behov.

[Tvisteløsningsnemndas avgjørelse av 19. mars 2025 i sak 26/25]