Tips om medarbeideres tips
I en nylig sak hadde to virksomheter gjort trekk i medarbeidernes tips for egne utgifter. Trekk ble gjort på bakgrunn av virksomhetens økte kostnader til skatt og administrasjon. Høyesterett konkluderte at virksomhetens trekk var ulovlig ettersom tipsen var medarbeidernes eiendom.
Medarbeidere ved to hoteller beholdt det fulle beløpet av tips mottatt fra kunder. Medarbeiderne var selv ansvarlige for å innrapportere egen tipsinnkomst til skattemyndighetene. I 2019 trådte imidlertid nye regler om tips i kraft. Etter dette var virksomhetene ansvarlige for å holde en oversikt, innrapportere den individuelle medarbeiderens tipsinnkomst, forskuddstrekk og å betale arbeidsgiveravgift for tipsen.
Som følge av de nye reglene økte begge virksomhetenes kostnader til arbeidsavgift og administrasjon. Som respons til dette endret begge virksomhetene praksis basert på styringsretten sin. Før tipsen ble utbetalt til medarbeiderne gjorde virksomhetene nå trekk i tipsen for de nye utgiftene. Som følge av dette mottok medarbeiderne en mindre andel av tipsen enn tidligere.
Det er ikke gaven, men tanken som teller
Retten konkluderte at virksomhetene ikke kunne gjøre trekk i medarbeidernes tips. Dette var fordi tipsen var medarbeidernes eiendom, ikke virksomhetenes.
Retten fant at kundenes tips ble gitt til medarbeiderne og ikke til virksomhetene. Derfor måtte tipsen bli ansett som en gave til medarbeiderne, og virksomhetene hadde ikke noe krav på tipsen.
I tillegg kunne ikke virksomhetene gjøre trekk i medarbeidernes tips basert på styringsretten, ettersom tips var en innkomstskilde. Selv om tips ikke kunne likestilles med lønn var det likhetstrekk, ettersom tipsing ville være gunstig både for virksomhetene og medarbeiderne. Som et lønnselement har tips en særlig beskyttelse mot virksomhetenes styringsrett. Ethvert trekk i medarbeidernes tips forutsatte derfor samtykke.
IUNO mener
Denne saken tydeliggjør styringsrettens begrensninger i forhold til medarbeideres tips. Andre saker har vist at virksomheter har styringsretten til å nekte tips helt. Virksomheter kan imidlertid ikke gjøre trekk i tipsen for utgifter. Dette er fordi kundenes tips er ment som en gave til medarbeiderne, ikke til virksomhetene.
I forbindelse med tips sitter virksomhetene derfor igjen med alternativene om å nekte tips helt, akseptere de økte kostnadene, eller å innhente medarbeidernes samtykke til trekk. IUNO anbefaler at virksomheter drøfter eventuelt samtykke med medarbeiderne. Medarbeidersamtykke vil også kreve en skriftlig avtale.
[Høyesteretts dom av 20. april 2023 i sak HR-2023-728-A]
Medarbeidere ved to hoteller beholdt det fulle beløpet av tips mottatt fra kunder. Medarbeiderne var selv ansvarlige for å innrapportere egen tipsinnkomst til skattemyndighetene. I 2019 trådte imidlertid nye regler om tips i kraft. Etter dette var virksomhetene ansvarlige for å holde en oversikt, innrapportere den individuelle medarbeiderens tipsinnkomst, forskuddstrekk og å betale arbeidsgiveravgift for tipsen.
Som følge av de nye reglene økte begge virksomhetenes kostnader til arbeidsavgift og administrasjon. Som respons til dette endret begge virksomhetene praksis basert på styringsretten sin. Før tipsen ble utbetalt til medarbeiderne gjorde virksomhetene nå trekk i tipsen for de nye utgiftene. Som følge av dette mottok medarbeiderne en mindre andel av tipsen enn tidligere.
Det er ikke gaven, men tanken som teller
Retten konkluderte at virksomhetene ikke kunne gjøre trekk i medarbeidernes tips. Dette var fordi tipsen var medarbeidernes eiendom, ikke virksomhetenes.
Retten fant at kundenes tips ble gitt til medarbeiderne og ikke til virksomhetene. Derfor måtte tipsen bli ansett som en gave til medarbeiderne, og virksomhetene hadde ikke noe krav på tipsen.
I tillegg kunne ikke virksomhetene gjøre trekk i medarbeidernes tips basert på styringsretten, ettersom tips var en innkomstskilde. Selv om tips ikke kunne likestilles med lønn var det likhetstrekk, ettersom tipsing ville være gunstig både for virksomhetene og medarbeiderne. Som et lønnselement har tips en særlig beskyttelse mot virksomhetenes styringsrett. Ethvert trekk i medarbeidernes tips forutsatte derfor samtykke.
IUNO mener
Denne saken tydeliggjør styringsrettens begrensninger i forhold til medarbeideres tips. Andre saker har vist at virksomheter har styringsretten til å nekte tips helt. Virksomheter kan imidlertid ikke gjøre trekk i tipsen for utgifter. Dette er fordi kundenes tips er ment som en gave til medarbeiderne, ikke til virksomhetene.
I forbindelse med tips sitter virksomhetene derfor igjen med alternativene om å nekte tips helt, akseptere de økte kostnadene, eller å innhente medarbeidernes samtykke til trekk. IUNO anbefaler at virksomheter drøfter eventuelt samtykke med medarbeiderne. Medarbeidersamtykke vil også kreve en skriftlig avtale.
[Høyesteretts dom av 20. april 2023 i sak HR-2023-728-A]