NO
HR-jus

Standard trekk-klausul ga ikke en automatisk rett til trekk

logo
Jusnytt
calendar 19 september 2021
globus Norge

Etter at en medarbeider hadde mottatt mer kompensasjon for reiseutgifter enn han hadde krav på ønsket bedriften å gjøre trekk i lønnen hans. Ifølge en standardklausul i arbeidsavtalen hans var bedriften berettiget til å gjøre trekk for beløpet i lønnen hans. Medarbeideren var uenig i at klausulen var tilstrekkelig for automatisk trekk. Frostating lagmannsrett var enig.

Saken omhandlet en bedrift med aktiviteter innenfor infrastrukturindustrien som utbetalte kompensasjon for reiseutgifter til sine medarbeidere basert på faste satser. Som følge av nye skatteregler måtte bedriften introdusere et nytt beregningssystem for de faste satsene. Ettersom de nye satsene ble tatt i bruk seks måneder før det nye beregningssystemet var klart ble kompensasjonen imidlertid utbetalt basert på de gamle satsene.

Etter at det nye beregningssystemet var på plass ble det klart for bedriften at en av medarbeiderne hadde fått utbetalt mer for sine reiseutgifter enn hva han hadde krav på. Selv om medarbeideren ikke hadde blitt informert om de nye satsene besluttet bedriften å gjøre trekk i medarbeiderens lønn. Bedriften viste til klausulen i medarbeiderens arbeidsavtale, som ga bedriften rett til å gjøre trekk i medarbeiderens lønn.

Ettersom partene var uenige om hvorvidt standardklausulen berettiget trekk i lønn endte saken opp ved Frostating lagmannsrett. Retten måtte derfor avgjøre om slike standardklausuler kunne gi bedrifter retten til å gjøre trekk i medarbeiderens lønn.

Trekk krever kjennskap og samtykke

Som hovedregel krever trekk i lønn forutgående skriftlig avtale. Som standard praksis tar derfor mange bedrifter i bruk standardklausuler i arbeidsavtaler for å gi adgang til trekk i lønn.

Uavhengig av denne praksisen konkluderte retten i denne saken at standardklausuler ikke gir automatisk adgang til å gjøre trekk i medarbeideres lønn når medarbeideren hverken har tidligere kjennskap eller gitt samtykke til beløpet det gjøres trekk i lønnen mot. Medarbeideren hadde hverken den nødvendige forutsigbarheten eller kontrollen for at slik trekk skulle være tillatt.

Retten refererte til arbeidsmiljøloven, som er en vernelov for å beskytte medarbeidere og som inneholder regelen om at det ikke kan gjøres trekk i lønn uten forutgående skriftlig avtale. Denne hovedregelen sikrer blant annet kontroll og forutsigbarhet for medarbeidere. Likevel, hvis standardklausuler i arbeidsavtaler simpelthen bare ga bedrifter retten til å gjøre trekk i medarbeideres lønn uten medarbeiderens kjennskap eller samtykke i hver spesifikk sak, ville ikke medarbeidere hverken ha kontroll eller forutsigbarhet.

Selv om retten vurderte at standardklausulen i denne saken ikke var tilstrekkelig til å tillate trekk, understreket retten at den ikke kunne utelukke at mere spesifikke klausuler kunne tillate trekk. Selv om det ikke ble gitt mer spesifikke detaljer understreket retten at en standardklausul som ga den nødvendige forutsigbarheten og kontrollen på motsatt side ville kunne gi en automatisk og tillat adgang til trekk.

IUNO mener

IUNO anbefaler at bedrifter er forsiktige når standardklausuler om automatisk trekk tas i bruk. Dette er fordi bedrifter ikke kan gjøre trekk i medarbeideres lønn alene basert på standardklausulen.

Selv om standardklausuler i noen tilfeller kan tillate bedrifter automatisk trekk bør bedrifter være oppmerksomme på vilkårene og begrensningene som foreligger. Trekk bør alltid diskuteres med medarbeideren på forhånd og nye avtaler bør inngås hver gang det gjøres trekk. I denne sammenheng bør bedrifter også være oppmerksomme på at medarbeideren skal sitte igjen med tilstrekkelig lønn til å sørge for eget og husstandens underhold.

[Frostating lagmannsretts dom av 22 mars 2021 i sak LF-2020-73757]

Saken omhandlet en bedrift med aktiviteter innenfor infrastrukturindustrien som utbetalte kompensasjon for reiseutgifter til sine medarbeidere basert på faste satser. Som følge av nye skatteregler måtte bedriften introdusere et nytt beregningssystem for de faste satsene. Ettersom de nye satsene ble tatt i bruk seks måneder før det nye beregningssystemet var klart ble kompensasjonen imidlertid utbetalt basert på de gamle satsene.

Etter at det nye beregningssystemet var på plass ble det klart for bedriften at en av medarbeiderne hadde fått utbetalt mer for sine reiseutgifter enn hva han hadde krav på. Selv om medarbeideren ikke hadde blitt informert om de nye satsene besluttet bedriften å gjøre trekk i medarbeiderens lønn. Bedriften viste til klausulen i medarbeiderens arbeidsavtale, som ga bedriften rett til å gjøre trekk i medarbeiderens lønn.

Ettersom partene var uenige om hvorvidt standardklausulen berettiget trekk i lønn endte saken opp ved Frostating lagmannsrett. Retten måtte derfor avgjøre om slike standardklausuler kunne gi bedrifter retten til å gjøre trekk i medarbeiderens lønn.

Trekk krever kjennskap og samtykke

Som hovedregel krever trekk i lønn forutgående skriftlig avtale. Som standard praksis tar derfor mange bedrifter i bruk standardklausuler i arbeidsavtaler for å gi adgang til trekk i lønn.

Uavhengig av denne praksisen konkluderte retten i denne saken at standardklausuler ikke gir automatisk adgang til å gjøre trekk i medarbeideres lønn når medarbeideren hverken har tidligere kjennskap eller gitt samtykke til beløpet det gjøres trekk i lønnen mot. Medarbeideren hadde hverken den nødvendige forutsigbarheten eller kontrollen for at slik trekk skulle være tillatt.

Retten refererte til arbeidsmiljøloven, som er en vernelov for å beskytte medarbeidere og som inneholder regelen om at det ikke kan gjøres trekk i lønn uten forutgående skriftlig avtale. Denne hovedregelen sikrer blant annet kontroll og forutsigbarhet for medarbeidere. Likevel, hvis standardklausuler i arbeidsavtaler simpelthen bare ga bedrifter retten til å gjøre trekk i medarbeideres lønn uten medarbeiderens kjennskap eller samtykke i hver spesifikk sak, ville ikke medarbeidere hverken ha kontroll eller forutsigbarhet.

Selv om retten vurderte at standardklausulen i denne saken ikke var tilstrekkelig til å tillate trekk, understreket retten at den ikke kunne utelukke at mere spesifikke klausuler kunne tillate trekk. Selv om det ikke ble gitt mer spesifikke detaljer understreket retten at en standardklausul som ga den nødvendige forutsigbarheten og kontrollen på motsatt side ville kunne gi en automatisk og tillat adgang til trekk.

IUNO mener

IUNO anbefaler at bedrifter er forsiktige når standardklausuler om automatisk trekk tas i bruk. Dette er fordi bedrifter ikke kan gjøre trekk i medarbeideres lønn alene basert på standardklausulen.

Selv om standardklausuler i noen tilfeller kan tillate bedrifter automatisk trekk bør bedrifter være oppmerksomme på vilkårene og begrensningene som foreligger. Trekk bør alltid diskuteres med medarbeideren på forhånd og nye avtaler bør inngås hver gang det gjøres trekk. I denne sammenheng bør bedrifter også være oppmerksomme på at medarbeideren skal sitte igjen med tilstrekkelig lønn til å sørge for eget og husstandens underhold.

[Frostating lagmannsretts dom av 22 mars 2021 i sak LF-2020-73757]

Motta nyhetsbrevet vårt

Anders

Etgen Reitz

Partner

Sofie

Aurora Braut Bache

Managing associate

Lignende

logo
HR-jus

15 mai 2024

Hjelp, vi må på ferie!

logo
HR-jus

8 mai 2024

Sorry not sorry

logo
HR-jus

25 april 2024

Nye sanksjoner vil koste skjorta

logo
HR-jus

10 mars 2024

Every beard you take

logo
HR-jus

25 februar 2024

Penger over ord

logo
HR-jus

25 februar 2024

En lønnsfrys er ikke alltid en dans på roser i Norden

Laget

Alexandra

Jensen

Juridisk rådgiver

Anders

Etgen Reitz

Partner

Caroline

Thorsen

Junior juridisk assistent

Cecillie

Groth Henriksen

Advokat

Johan

Gustav Dein

Advokatfullmektig

Julie

Meyer

Senior juridisk assistent

Kirsten

Astrup

Managing associate (permisjon)

Maria

Kjærsgaard Juhl

Juridisk rådgiver

Rikke

Grønlund Holm

Advokat

Sofie

Aurora Braut Bache

Managing associate

Søren

Hessellund Klausen

Partner