Sluttvederlag slip-ups

Tre medarbeidere avsluttet sitt arbeidsforhold med sine virksomheter ved å akseptere sluttavtaler. Sluttvederlagene ble utbetalt som en engangssum for alle tre medarbeidere. For alle tre medarbeiderne var hensikten at sluttvederlaget skulle dekke deres inntektstap i en lang periode. De mottok henholdsvis 18, 24 og 42 måneders lønn.

Dagpenger kalkuleres basert på gjennomsnittlig innkomst de siste 36 månedene, begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet (6G). For eksempel, hvor en medarbeider mottar en engangssum svarende til 36 måneders lønn vil utbetalingen bli begrenset oppad til ca. NOK 660.000 for det første året. For de to neste årene vil innkomsten bli kalkulert til NOK 0. Gjennomsnittet over de tre årene vil derfor bli kalkulert til NOK 220.000. Hvis utbetalingene imidlertid var i månedlige terminer ville den årlige innkomsten være NOK 660.000 for hver av de tre årene.

Når de tre medarbeiderne senere søkte om dagpenger fra NAV mottok de et betydelig lavere beløp enn forventet.

Viktigheten av timing

Høyesterett konkluderte at dagpengene måtte kalkuleres basert på utbetalingstidspunktet. Derfor kan medarbeidere som aksepterer sluttvederlag som engangssum være berettiget mindre dagpenger enn forventet.

Høyesterett kom frem til denne konklusjonen på tross av de negative effektene en slik beregning kan ha på fremtidige medarbeideres dagpenger. Dette var på bakgrunn av behovet for en enkel og praktisk beregning for å administrere dagpenger var viktig.

IUNO mener

Med denne nylige dommen vil medarbeidere som aksepterer en engangsbetaling av sluttvederlag risikere et betydelig lavere dagpengegrunnlag.

IUNO anbefaler at virksomheter tilbyr sluttavtaler hvor sluttvederlag blir utbetalt i månedlige terminer. Dette gjelder særlig hvor sluttvederlaget er betydelig, og hvor medarbeideren vil ha vanskeligheter med å finne en annen jobb. Når virksomheter tilbyr engangsbetalinger kan virksomheten også være ansvarlig for å informere medarbeideren om denne risikoen på bakgrunn av lojalitetsplikten.

[Høyesteretts dom av 20. desember 2022 i sak HR-2022-2433-A]