Medarbeideres fratreden under søksmål kan være mulig

Som følge av tjenesteutsetting ble to mediegrafikere oppsagt fra et avisselskap. Medarbeiderne anla søksmål vedrørende oppsigelsens gyldighet og fortsatte i stilling under behandling i tingretten. Bedriften ble frifunnet i tingretten, men medarbeiderne anket saken og ønsket å fortsette i stilling under den fortsatte behandlingen. Bedriften la da ned begjæring om medarbeidernes fratreden.

Bedriften anførte at det ikke var noen arbeidsoppgaver mediegrafikerne kunne utføre, at det hadde gått to år siden oppsigelsen ble gitt samt at nødvendige kostnadskutt som følge av koronaviruset kunne medføre at andre ansatte ble permittert. Medarbeiderne anførte at det ville bli vanskelig for dem å finne annet arbeid som følge av koronaviruset samt deres høye alder.

Hovedspørsmålet som lagmannsretten skulle ta stilling til var om bedriftens begjæringen om medarbeidernes fratreden skulle tas til følge.

Retten til å stå i stilling er hovedregelen

Basert på praksis og forarbeider fant lagmannsretten at medarbeidere som hovedregel vil ha retten til å stå i stilling når oppsigelsen skyldes «bedriftens forhold», som i denne saken.

På tross av dette fant retten at hovedregelen kan fravikes hvis bedriften kan dokumentere tungtveiende grunner for dette. Retten fant følgende momenter til støtte for medarbeidernes fratreden: 1) det sannsynlige utfallet av oppsigelsessaken, 2) mangelen på arbeidsoppgaver over en lengre periode, 3) bedriftens saksbehandling under oppsigelsen var forsvarlig og 4) bedriftens økonomiske situasjon.

Under tvil fant retten at bedriftens begjæring skulle forkastes fordi: 1) det sannsynlige utfallet av oppsigelsessaken var usikkert, 2) på tross av at to år er lang tid skyldtes manglende arbeidsoppgaver bedriftens egen tjenesteutsettelse og 3) bedriften var en stor bedrift som før koronautbruddet hadde gått i overskudd. Lagmannsretten fant det ikke dokumentert at bedriften var i en betydelig negativ, økonomisk situasjon, som følge av koronaviruset og det var ikke fremlagt bevisførelse som tilsa en fare for permittering av øvrige medarbeidere.

Retten la ytterligere særlig vekt på medarbeidernes høye alder og lange ansiennitet. På bakgrunn av dette forkastet retten bedriftens begjæring om medarbeidernes fratreden.

IUNO mener

Dommen fastholder hovedregelen om medarbeideres rett til å stå i stilling og at medarbeidernes ansiennitet og fremtidige arbeidsmuligheter vil tillegges stor vekt i interesseavveiningen. Den samme interesseavveiningen vil også utføres i saker vedrørende usaklig oppsigelse begrunnet i bedriftens forhold. Likevel illustrerer dommen mulighten for å fravike fra hovedregelen når tungtveiende grunner tilsier dette, og gir eksempler. Bedrifter må derfor kunne dokumentere hvorfor bedriftens interesser skal veie tyngre enn den oppsagte medarbeiderens.

IUNO anbefaler at bedrifter har en fremtidig interesseavveining i bakhodet før man treffer en endelig beslutning om oppsigelse. Dette gjelder særlig når den potensielle oppsigelsen gjelder medarbeidere med høy ansiennitet og hvor andre sosiale forhold vil gi dårlige fremtidsutsikter for den pågjeldende.

[Lagmannsrettens dom av 15. mai 2020 i sak LB-2019-85179]