Løfter blir gitt for å bli holdt
Etter seks varslinger fra tidligere kollegaer anførte en medarbeider at virksomheten skulle dele identiteten deres. Lagmannsretten fant at virksomheten kunne nekte å dele identiteten deres ettersom dette kun ville skade virksomheten. Dette var delvis fordi tilliten mellom virksomheten og varslerne ville bli brutt.
En tidligere medarbeider i en organisasjon innen travsport anla et krav om erstatning for ærekrenkelse mot virksomheten. Kravet var basert på bekymringsmeldinger fra seks varslere, hvor den tidligere medarbeideren ble beskrevet som å ha ekstreme og upassende sinneproblemer.
Fire av varslerne var ansatt i virksomheten og hadde kun sagt seg enig i å varsle mot den tidligere medarbeideren hvis dette kunne bli gjort konfidensielt. Virksomheten lovte å holde varslernes identitet konfidensiell.
Under rettssaken krevde den tidligere medarbeideren at virksomheten delte varslernes identitet. Virksomheten nektet å dele identiteten fordi varslerne var redde for gjengjeldelse fra den tidligere medarbeideren. Selv om den tidligere medarbeideren ikke var ansatt lengre holdt den tidligere medarbeideren en betydelig posisjon ved travbanen og var ofte på varslernes arbeidsplass. Varslerne ville også måtte jobbe med den tidligere medarbeideren i fremtiden.
Tillit er handling, ikke ord
Retten konkluderte at virksomheten ikke var forpliktet til å dele de konfidensielle varslernes identitet.
Virksomheten er forpliktet til å sikre et trygt og forsvarlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Hvis virksomheten brøt løftet sitt overfor varslerne, kunne dette medføre betydelig skade på tilliten mellom varslerne og virksomheten. Virksomheter er også forpliktet til å sikre at gjengjeldelse ikke utføres mot varslere. Manglende implementering av tiltak når det er en kjent risiko for gjengjeldelse kan også medføre straffansvar for virksomheten.
Retten poengterte også at valget om å ikke dele varslernes identitet kun ville skade virksomhetens sak i rettsaken, ikke den tidligere medarbeiderens. Den tidligere medarbeideren kjente allerede identiteten til de andre, ikke-konfidensielle varslerne og var fri til å kalle inn relevante karaktervitner.
IUNO mener
Selv om varslerne varslet konfidensielt kjente virksomheten identiteten deres. I Norge er hovedregelen at den det varsles om er berettiget til å kjenne varslerens identitet. Eventuelle unntakelser til denne hovedregelen må begrunnes i de konkrete omstendighetene. Denne saken illustrerer et eksempel.
IUNO anbefaler at virksomhetene er forsiktige med å love konfidensialitet til varslere. Ikke kun fordi virksomheter ikke alltid kan holde dette løftet, men også for å sikre forsvarlig undersøkelse av varselet.
[Borgarting lagmannsretts kjennelse av 19. mai 2023 i sak LB-2023-67604]
En tidligere medarbeider i en organisasjon innen travsport anla et krav om erstatning for ærekrenkelse mot virksomheten. Kravet var basert på bekymringsmeldinger fra seks varslere, hvor den tidligere medarbeideren ble beskrevet som å ha ekstreme og upassende sinneproblemer.
Fire av varslerne var ansatt i virksomheten og hadde kun sagt seg enig i å varsle mot den tidligere medarbeideren hvis dette kunne bli gjort konfidensielt. Virksomheten lovte å holde varslernes identitet konfidensiell.
Under rettssaken krevde den tidligere medarbeideren at virksomheten delte varslernes identitet. Virksomheten nektet å dele identiteten fordi varslerne var redde for gjengjeldelse fra den tidligere medarbeideren. Selv om den tidligere medarbeideren ikke var ansatt lengre holdt den tidligere medarbeideren en betydelig posisjon ved travbanen og var ofte på varslernes arbeidsplass. Varslerne ville også måtte jobbe med den tidligere medarbeideren i fremtiden.
Tillit er handling, ikke ord
Retten konkluderte at virksomheten ikke var forpliktet til å dele de konfidensielle varslernes identitet.
Virksomheten er forpliktet til å sikre et trygt og forsvarlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Hvis virksomheten brøt løftet sitt overfor varslerne, kunne dette medføre betydelig skade på tilliten mellom varslerne og virksomheten. Virksomheter er også forpliktet til å sikre at gjengjeldelse ikke utføres mot varslere. Manglende implementering av tiltak når det er en kjent risiko for gjengjeldelse kan også medføre straffansvar for virksomheten.
Retten poengterte også at valget om å ikke dele varslernes identitet kun ville skade virksomhetens sak i rettsaken, ikke den tidligere medarbeiderens. Den tidligere medarbeideren kjente allerede identiteten til de andre, ikke-konfidensielle varslerne og var fri til å kalle inn relevante karaktervitner.
IUNO mener
Selv om varslerne varslet konfidensielt kjente virksomheten identiteten deres. I Norge er hovedregelen at den det varsles om er berettiget til å kjenne varslerens identitet. Eventuelle unntakelser til denne hovedregelen må begrunnes i de konkrete omstendighetene. Denne saken illustrerer et eksempel.
IUNO anbefaler at virksomhetene er forsiktige med å love konfidensialitet til varslere. Ikke kun fordi virksomheter ikke alltid kan holde dette løftet, men også for å sikre forsvarlig undersøkelse av varselet.
[Borgarting lagmannsretts kjennelse av 19. mai 2023 i sak LB-2023-67604]
