24/7 kameraovervåkning på arbeidsplassen var et brudd på personvernreglene
Mange bedrifter bruker kameraovervåkning på arbeidsplassen av driftsmessige-, sikkerhetsmessige- eller andre årsaker. I den forbindelse gjelder det imidlertid krav til tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger. I en ny sak fra det svenske datatilsynet var det ikke tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger på plass etter at en rekke medarbeidere unødvendig ble kameraovervåket 24/7 på deres arbeidsplass.
I flere mindre byer mellom Gøteborg og Stockholm hadde noen brannstasjoner i en årrekke brukt kameraovervåkning på arbeidsplassen. Kameraovervåkningen var satt opp for å styre arbeidet og effektiviteten i tilfelle alarmen skulle gå, men også for å sikre arbeidsmiljøet. Flere medarbeidere klaget imidlertid over kameraovervåkningen til det svenske datatilsynet ettersom kameraovervåkningen var konstant, også når de skiftet klær.
Utover spesifikke nasjonale regler gjelder det også krav om sikkerhetsforanstaltninger ved databehandling i forbindelse med kameraovervåkning. Vi har tidligere beskrevet kravene for kameraovervåkning i detaljer her.
Behandlingsaktiviteten tilsidesatte dataminimeringsprinsippet
Selv om det svenske datatilsynet var enige i at kameraovervåkningen var nødvendig for å kunne utføre en oppgave i det offentliges interesse, og derfor hadde et behandlingsgrunnlag, var behandlingen likevel i strid med personvernreglene av to grunner.
For det første var kameraovervåkningen for omfattende. Dette innebar at kameraovervåkningen ikke var proporsjonal. På tross av at det var gode grunner til å ha kameraovervåkning i tilfelle alarmen gikk, var det altså ingen god grunn til å overvåke medarbeiderne også når de skiftet klær, uten noen form for sensur.
For det andre var kameraovervåkningen konstant og krenkende – særlig fordi kameraovervåkningen kun var nødvendig når alarmen gikk. Ifølge det svenske datatilsynet skulle kameraovervåkningen ha vært begrenset til kun å aktiveres når alarmen gikk. Herutover skulle områdene hvor medarbeiderne skiftet klær i alle tilfeller vært maskert slik at kun nødvendig informasjon ble overvåket.
Som en direkte konsekvens av dette ble en bot på SEK 350.000 utstedt
IUNO mener
Bedrifter skal være oppmerksomme på at utover de særlige nasjonale reglene også gjelder krav under personvernreglene, som begrenser og setter rammene for kameraovervåkning. Det innebærer blant annet særlige krav til informasjon, begrensede lagringsperioder mm.
IUNO anbefaler at bedrifter alltid foretar grundige vurderinger av enhver form for kameraovervåkning som den ønsker å innføre, selv om medarbeiderne ikke protesterer. Det er nemlig både en risiko for tilsidesettelse av reglene under spesifikke nasjonale krav til kameraovervåkning, personvernreglene og arbeidsretten. Det gjør det vanskelig å avgjøre hvordan kameraovervåkningen lovlig kan finne sted.
[Integritetsskyddsmyndighetenes avgjørelse DI-2018-22697 av 9. juni 2021]
I flere mindre byer mellom Gøteborg og Stockholm hadde noen brannstasjoner i en årrekke brukt kameraovervåkning på arbeidsplassen. Kameraovervåkningen var satt opp for å styre arbeidet og effektiviteten i tilfelle alarmen skulle gå, men også for å sikre arbeidsmiljøet. Flere medarbeidere klaget imidlertid over kameraovervåkningen til det svenske datatilsynet ettersom kameraovervåkningen var konstant, også når de skiftet klær.
Utover spesifikke nasjonale regler gjelder det også krav om sikkerhetsforanstaltninger ved databehandling i forbindelse med kameraovervåkning. Vi har tidligere beskrevet kravene for kameraovervåkning i detaljer her.
Behandlingsaktiviteten tilsidesatte dataminimeringsprinsippet
Selv om det svenske datatilsynet var enige i at kameraovervåkningen var nødvendig for å kunne utføre en oppgave i det offentliges interesse, og derfor hadde et behandlingsgrunnlag, var behandlingen likevel i strid med personvernreglene av to grunner.
For det første var kameraovervåkningen for omfattende. Dette innebar at kameraovervåkningen ikke var proporsjonal. På tross av at det var gode grunner til å ha kameraovervåkning i tilfelle alarmen gikk, var det altså ingen god grunn til å overvåke medarbeiderne også når de skiftet klær, uten noen form for sensur.
For det andre var kameraovervåkningen konstant og krenkende – særlig fordi kameraovervåkningen kun var nødvendig når alarmen gikk. Ifølge det svenske datatilsynet skulle kameraovervåkningen ha vært begrenset til kun å aktiveres når alarmen gikk. Herutover skulle områdene hvor medarbeiderne skiftet klær i alle tilfeller vært maskert slik at kun nødvendig informasjon ble overvåket.
Som en direkte konsekvens av dette ble en bot på SEK 350.000 utstedt
IUNO mener
Bedrifter skal være oppmerksomme på at utover de særlige nasjonale reglene også gjelder krav under personvernreglene, som begrenser og setter rammene for kameraovervåkning. Det innebærer blant annet særlige krav til informasjon, begrensede lagringsperioder mm.
IUNO anbefaler at bedrifter alltid foretar grundige vurderinger av enhver form for kameraovervåkning som den ønsker å innføre, selv om medarbeiderne ikke protesterer. Det er nemlig både en risiko for tilsidesettelse av reglene under spesifikke nasjonale krav til kameraovervåkning, personvernreglene og arbeidsretten. Det gjør det vanskelig å avgjøre hvordan kameraovervåkningen lovlig kan finne sted.
[Integritetsskyddsmyndighetenes avgjørelse DI-2018-22697 av 9. juni 2021]
Motta nyhetsbrevet vårt
