NO
HR-jus

Kan bedrifter kreve at medarbeidere blir vaksinert mot koronaviruset?

logo
Jusnytt
calendar 6. januar 2021
globus Norge

Vaksineringen mot koronaviruset som har begynt i Norge og i resten av EU trigger flere nye spørsmål for bedrifter. Særlig et spørsmål trenger klargjøring, herunder om bedrifter kan kreve at medarbeidere blir vaksinert mot koronaviruset for å kunne arbeide eller dra på forretningsreiser. Samtidig må også spørsmålet om hvilke konsekvenser det kan ha for medarbeidere som nekter å vaksinere seg adresseres.

Etter arbeidsmiljøloven må bedrifter sikre et sunt og sikkert arbeidsmiljø. I forbindelse med koronaviruset innebærer dette at bedrifter må utføre en risikovurdering for mulig smitte og iverksette tiltak for å forbygge smitte. Slike tiltak kan for eksempel være god hygiene, sosial distansering eller hjemmearbeid.

Ettersom en vaksine blir introdusert tidligere enn først forventet er spørsmålet om bedrifter kan kreve vaksinering på arbeidsplassen interessant. Det samme gjør seg gjeldende for hvorvidt det kan føre til oppsigelse, hvis en medarbeider nekter å vaksinere seg og som konsekvens ikke kan dra på forretningsreiser eller utføre arbeidsoppgaver for en eller flere klienter.

Vaksinekrav på arbeidsplassen

Et tilbud om vaksinering har vanligvis blitt ansett som et frynsegode. Imidlertid vil ikke de gjeldende reglene gi bedrifter muligheten til å kreve at medarbeidere vaksineres – hverken med tanke på den normale influensaen, koronaviruset eller andre typer virus. Spørsmålet er derfor om bedrifter, ved fravær av avtale, lovlig kan implementere et vaksinasjonskrav som kontrolltiltak, og om det i siste ende kan føre til oppsigelse for medarbeidere som nekter å overholde kravet.

Et vaksinasjonskrav er et omfattende inngrep med hensyn til medarbeidernes personlige integritet fra bedriftenes side. Foreløpig har det ikke blitt bekreftet at det er nødvendig å introdusere vaksinasjonskrav og at tiltak som hjemmearbeid, sosial distansering og god hygiene ikke er tilstrekkelige for å forhindre smitte på arbeidsplassen. Følgelig vil mest sannsynlig bedrifters interesse i å ha vaksinerte medarbeidere under de nåværende omstendighetene ikke oppveie medarbeidernes interesse for personlig integritet, som påkrevd etter norsk rettspraksis. Dette gjør seg gjeldende selv om interessen i å implementere et vaksinasjonskrav ellers ville blitt ansett som rettferdiggjort.

Derfor vil de norske reglene for kontrolltiltak sannsynligvis ikke gi muligheten for å implementere et vaksinasjonskrav på arbeidsplassen. Det kan derfor foreløpig ikke utløse konsekvenser for medarbeidere som nekter å vaksinere seg. I samsvar med reglene om helseopplysninger og personvern ville det, som hovedregel, også være forbudt å innhente informasjon om hvorvidt medarbeidere og jobbsøkere har blitt vaksinert mot koronaviruset i forbindelse med arbeid eller ansettelse. GDPR forhindrer imidlertid ikke implementeringen av nødvendige tiltak for å forhindre spredningen av koronaviruset. I visse situasjoner kan det derfor være tillat å behandle denne informasjonen. I slike tilfeller vil lovhjemmelen sannsynligvis være GDPRs artikkel 9 (2) (b) og 6 (1) (c). Denne vurderingen kan imidlertid slå annerledes ut for ulike grupper av medarbeidere, hvor omfanget bør være større i forhold til for eksempel leger og annet helsepersonell i kritiske og mer eksponerte situasjoner.

Uavhengig av ovenstående bør bedrifter unngå en systematisk og omfattende innsamling av helseopplysninger. Bedrifter bør også være oppmerksomme på viktigheten av å begrense adgangen til slike opplysninger og ellers overholde personvernsprinsippene.

Ettersom muligheten for implementering av et vaksinasjonskrav for øyeblikket må anses som begrenset, både med hensyn til personlig integritet og personvern, bør bedrifter i stedet vurdere mer generelle tiltak som fortsatte anbefalinger om hjemmearbeid eller økt sosial distansering mellom medarbeiderne, uavhengig av om de har blitt vaksinert.

Kan virksomheter kreve vaksinasjon i forbindelse med forretningsreiser?

For øyeblikket forventes det at mange lande og flyselskaper vil kreve bevis på vaksinering som en betingelse for innreise. Hvis en medarbeider nekter å vaksinere seg, kan konsekvensen derfor være at medarbeideren reelt sett er forhindret fra å delta på forretningsreiser eller i å utføre bestemte arbeidsoppgaver.

Selv om medarbeidere nekter å vaksinere seg og de facto er forhindret fra å utføre jobben sin, er det ikke sannsynlig at en oppsigelse er saklig. Terskelen for oppsigelser er høy i Norge, og bedrifter vør derfor i stedet vurdere andre relevante løsninger som omplassering eller delegering av arbeidsoppgaver som ikke krever vaksinering.

Vaksinasjonskrav i kommersielle avtaler

Et annet mulig resultat som følge av den nåværende utviklingen er en innføring av vilkår i kommersielle avtaler, som krever at medarbeiderne hos en av avtalepartene må være vaksinert mot koronaviruset. Enten som et eget krav til avtalen eller som en del av en HMS-policy som skal følges.

Selv om vaksinasjonskrav i kommersielle avtaler kan være håndhevbare i noen land, er det usikkert om norske selskaper kan være bundet av slike vilkår, da bedrifter i mange tilfeller vil være forhindret fra å håndheve et slikt vilkår overfor medarbeiderne. Vilkåret kan derfor betraktes juridisk umulig å overholde og kan derfor ikke håndheves. Selv for medarbeidere som velger å overholde vaksinasjonskrav frivillig vil bedrifter som hovedregel være forhindret fra å innhente opplysninger om dette i henhold til gjeldende regler. Bedrifter vil derfor ha vanskeligheter med å garantere eller på annen måte håndheve et slikt vilkår overfor kunder.

IUNO mener

Det er lite sannsynlig at bedrifter kan kreve at medarbeidere vaksinerer seg mot koronaviruset. Som et alternativ til obligatoriske vaksiner står bedrifter imidlertid fritt til både å anbefale og å tilby frivillige vaksiner gjennom arbeidsplassen. Når vaksinasjonen er både gratis og lett tilgjengelig vil anbefalingen til medarbeiderne være mer effektiv. Tiltak som hjemmearbeid, sosial distansering og god hygiene er imidlertid effektive mot smitte på arbeidsplassen. IUNO anbefaler derfor at bedrifter fortsetter bruken av slike tiltak inntil videre, uavhengig av hvor mange medarbeidere som vaksineres.

IUNO anbefaler at bedrifter søker juridisk rådgivning før det implementeres tiltak, og i verste fall ved avgjørelser om oppsigelse av medarbeidere som nekter å vaksinere seg. Dette gjelder også før bedrifter implementerer krav til medarbeidere for å bli testet for koronaviruset.

 

Etter arbeidsmiljøloven må bedrifter sikre et sunt og sikkert arbeidsmiljø. I forbindelse med koronaviruset innebærer dette at bedrifter må utføre en risikovurdering for mulig smitte og iverksette tiltak for å forbygge smitte. Slike tiltak kan for eksempel være god hygiene, sosial distansering eller hjemmearbeid.

Ettersom en vaksine blir introdusert tidligere enn først forventet er spørsmålet om bedrifter kan kreve vaksinering på arbeidsplassen interessant. Det samme gjør seg gjeldende for hvorvidt det kan føre til oppsigelse, hvis en medarbeider nekter å vaksinere seg og som konsekvens ikke kan dra på forretningsreiser eller utføre arbeidsoppgaver for en eller flere klienter.

Vaksinekrav på arbeidsplassen

Et tilbud om vaksinering har vanligvis blitt ansett som et frynsegode. Imidlertid vil ikke de gjeldende reglene gi bedrifter muligheten til å kreve at medarbeidere vaksineres – hverken med tanke på den normale influensaen, koronaviruset eller andre typer virus. Spørsmålet er derfor om bedrifter, ved fravær av avtale, lovlig kan implementere et vaksinasjonskrav som kontrolltiltak, og om det i siste ende kan føre til oppsigelse for medarbeidere som nekter å overholde kravet.

Et vaksinasjonskrav er et omfattende inngrep med hensyn til medarbeidernes personlige integritet fra bedriftenes side. Foreløpig har det ikke blitt bekreftet at det er nødvendig å introdusere vaksinasjonskrav og at tiltak som hjemmearbeid, sosial distansering og god hygiene ikke er tilstrekkelige for å forhindre smitte på arbeidsplassen. Følgelig vil mest sannsynlig bedrifters interesse i å ha vaksinerte medarbeidere under de nåværende omstendighetene ikke oppveie medarbeidernes interesse for personlig integritet, som påkrevd etter norsk rettspraksis. Dette gjør seg gjeldende selv om interessen i å implementere et vaksinasjonskrav ellers ville blitt ansett som rettferdiggjort.

Derfor vil de norske reglene for kontrolltiltak sannsynligvis ikke gi muligheten for å implementere et vaksinasjonskrav på arbeidsplassen. Det kan derfor foreløpig ikke utløse konsekvenser for medarbeidere som nekter å vaksinere seg. I samsvar med reglene om helseopplysninger og personvern ville det, som hovedregel, også være forbudt å innhente informasjon om hvorvidt medarbeidere og jobbsøkere har blitt vaksinert mot koronaviruset i forbindelse med arbeid eller ansettelse. GDPR forhindrer imidlertid ikke implementeringen av nødvendige tiltak for å forhindre spredningen av koronaviruset. I visse situasjoner kan det derfor være tillat å behandle denne informasjonen. I slike tilfeller vil lovhjemmelen sannsynligvis være GDPRs artikkel 9 (2) (b) og 6 (1) (c). Denne vurderingen kan imidlertid slå annerledes ut for ulike grupper av medarbeidere, hvor omfanget bør være større i forhold til for eksempel leger og annet helsepersonell i kritiske og mer eksponerte situasjoner.

Uavhengig av ovenstående bør bedrifter unngå en systematisk og omfattende innsamling av helseopplysninger. Bedrifter bør også være oppmerksomme på viktigheten av å begrense adgangen til slike opplysninger og ellers overholde personvernsprinsippene.

Ettersom muligheten for implementering av et vaksinasjonskrav for øyeblikket må anses som begrenset, både med hensyn til personlig integritet og personvern, bør bedrifter i stedet vurdere mer generelle tiltak som fortsatte anbefalinger om hjemmearbeid eller økt sosial distansering mellom medarbeiderne, uavhengig av om de har blitt vaksinert.

Kan virksomheter kreve vaksinasjon i forbindelse med forretningsreiser?

For øyeblikket forventes det at mange lande og flyselskaper vil kreve bevis på vaksinering som en betingelse for innreise. Hvis en medarbeider nekter å vaksinere seg, kan konsekvensen derfor være at medarbeideren reelt sett er forhindret fra å delta på forretningsreiser eller i å utføre bestemte arbeidsoppgaver.

Selv om medarbeidere nekter å vaksinere seg og de facto er forhindret fra å utføre jobben sin, er det ikke sannsynlig at en oppsigelse er saklig. Terskelen for oppsigelser er høy i Norge, og bedrifter vør derfor i stedet vurdere andre relevante løsninger som omplassering eller delegering av arbeidsoppgaver som ikke krever vaksinering.

Vaksinasjonskrav i kommersielle avtaler

Et annet mulig resultat som følge av den nåværende utviklingen er en innføring av vilkår i kommersielle avtaler, som krever at medarbeiderne hos en av avtalepartene må være vaksinert mot koronaviruset. Enten som et eget krav til avtalen eller som en del av en HMS-policy som skal følges.

Selv om vaksinasjonskrav i kommersielle avtaler kan være håndhevbare i noen land, er det usikkert om norske selskaper kan være bundet av slike vilkår, da bedrifter i mange tilfeller vil være forhindret fra å håndheve et slikt vilkår overfor medarbeiderne. Vilkåret kan derfor betraktes juridisk umulig å overholde og kan derfor ikke håndheves. Selv for medarbeidere som velger å overholde vaksinasjonskrav frivillig vil bedrifter som hovedregel være forhindret fra å innhente opplysninger om dette i henhold til gjeldende regler. Bedrifter vil derfor ha vanskeligheter med å garantere eller på annen måte håndheve et slikt vilkår overfor kunder.

IUNO mener

Det er lite sannsynlig at bedrifter kan kreve at medarbeidere vaksinerer seg mot koronaviruset. Som et alternativ til obligatoriske vaksiner står bedrifter imidlertid fritt til både å anbefale og å tilby frivillige vaksiner gjennom arbeidsplassen. Når vaksinasjonen er både gratis og lett tilgjengelig vil anbefalingen til medarbeiderne være mer effektiv. Tiltak som hjemmearbeid, sosial distansering og god hygiene er imidlertid effektive mot smitte på arbeidsplassen. IUNO anbefaler derfor at bedrifter fortsetter bruken av slike tiltak inntil videre, uavhengig av hvor mange medarbeidere som vaksineres.

IUNO anbefaler at bedrifter søker juridisk rådgivning før det implementeres tiltak, og i verste fall ved avgjørelser om oppsigelse av medarbeidere som nekter å vaksinere seg. Dette gjelder også før bedrifter implementerer krav til medarbeidere for å bli testet for koronaviruset.

 

Motta nyhetsbrevet vårt

Anders

Etgen Reitz

Partner

Sofie

Aurora Braut Bache

Advokatfullmektig

Lignende nytt

logo
HR-jus

17. januar 2021

Whistleblowing: Hvem kan følge opp på varsler?

logo
HR-jus

17. januar 2021

Koronavirus: kompensasjonsordningen for faste kostnader foreslått utvidet

logo
HR-jus

20. desember 2020

Koronavirus: Ny lov om utvidelse av kompensasjonsordningen for faste kostnader

logo
HR-jus

20. desember 2020

Hvordan er bedrifter ansvarlige for å forebygge og handle ved seksuell trakassering?

logo
HR-jus

15. november 2020

Koronavirus: Lønnsstøtteordning for tilbakeføring av permitterte medarbeidere utvides

logo
HR-jus

26. oktober 2020

Sluttavtale utelukket kompensasjon fra bindingsklausul

Learning

logo
HR-jus
2. september 2019

Livestream om omstrukturering i de nordiske landene (engelsk)

logo
HR-jus
2. september 2019

Morgonmøte om omstrukturering i de nordiske landene (engelsk) (København)

// COOKIE INFORMATION POPUP SCRIPT