NO
HR-jus

Kan bedrifter be om å se medarbeideres koronasertifikat?

logo
Jusnytt
calendar 22 juni 2021
globus Norge

Koronasertifikatet spiller en stor rolle i regjeringen gjenåpningsplan, og er nå tilgjengelig for nedlastning. For øyeblikket er det kun deltakere på større arrangement eller innenlands kystcruise som må ta i bruk sertifikatet, men hva med bruk av sertifikatet for å gjenåpne arbeidsplassen? Kan bedrifter be om å se medarbeidernes koronasertifikat? Eller kan de se det på frivillig basis?

Det norske koronasertifikatet kan for øyeblikket kun være et krav for deltakelse hos fornøyelsesparker, museum, kinoer, teater, konsertsteder og tilsvarende kultur og underholdningssteder. Kan imidlertid bedrifter kreve at medarbeiderne viser deres koronasertifikat uten varsel på arbeidsplassen, og kan bedriften behandle helseopplysningene som koronasertifikatet inneholder?

Hvorvidt det nye koronasertifikatet burde tas i bruk på arbeidsplassen ble diskutert mellom de relevante organisasjonene under høringsuttalelsene til lovforslaget. Ettersom både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene imidlertid var motvillige til å akseptere et slikt krav, besluttet regjeringen at koronasertifikatet ikke skulle tas i bruk på arbeidsplassen. Som en konsekvens av dette må et krav fra bedriftens side til å se medarbeidernes koronasertifikat skje i sammenheng med arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak.

Uproporsjonalt kontrolltiltak

Bedrifter kan kun kreve å se medarbeidernes koronasertifikat hvis det foreligger saklig grunn, og hvis kravet er proporsjonelt. Et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat kan derfor ikke medføre en uforholdsmessig belastning for medarbeiderne.

Å forhindre smittespredning på arbeidsplassen er som utgangspunkt en saklig grunn, på samme måte som et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat kan hjelpe med å forhindre smittespredning. Hvis mindre inngripende tiltak kan brukes for å oppnå det samme målet, vil imidlertid et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat bli ansett som uforholdsmessig og derfor uberettiget.

Tiltak som hjemmekontor, fleksitid, avstand og/eller gode hygienerutiner er mindre inngripende og anses fremdeles som effektive tiltak til å forhindre smittespredning. Det er derfor usannsynlig at et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat vil anses som proporsjonelt.

Husk GDPR ved bruk av koronasertifikatet

Bedriften må ha rettslig grunnlag for å kunne behandle opplysninger om hvorvidt medarbeideren er vaksinert, immun eller har en negativ test. Det nye koronasertifikatet gir et «samtykkebasert» overblikk over medarbeiderens «koronastatus» ved hjelp av en QR-kode, men selv om koronapasset i prinsippet ser ut til å sikre rettslig grunnlag for behandling vil dette neppe være riktig grunnlag eller i øvrig tilstrekkelig for at bedrifter kan overholde de gjeldende personopplysningsreglene.

Ettersom informasjonen i det nye koronasertifikatet er helseopplysninger, vil det også stilles strenge krav til hvordan og hvorfor opplysningene blir behandlet. Bedrifter bør derfor være oppmerksomme på de særlige reglene som gjelder ved behandlingen av sensitive opplysninger. Vi har tidligere beskrevet reglene i korte trekk her.

IUNO mener

Som utgangspunkt er det lite sannsynlig at bedrifter kan kreve å se medarbeideres koronasertifikat. Dette er særlig fordi koronasertifikatet ikke er innført med henblikk på å bli brukt på arbeidsplassen og fordi tiltak som hjemmekontor, fleksitid, avstand og gode hygienerutiner er effektive tiltak mot smitte på arbeidsplassen.

Dersom bedrifter vurdere å implementere et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat på arbeidsplassen anbefaler IUNO at årsaken for implementeringen av kravet vurderes grundig sammen med betraktningene om hvordan overholdelse med de gjeldende personopplysningsreglene skal sikres. Bedrifter bør også, uavhengig, søke juridisk rådgivning før implementeringen av kontrolltiltak i forbindelse med koronasertifikat

[Smittevernloven av den 11. juni 2021]

Det norske koronasertifikatet kan for øyeblikket kun være et krav for deltakelse hos fornøyelsesparker, museum, kinoer, teater, konsertsteder og tilsvarende kultur og underholdningssteder. Kan imidlertid bedrifter kreve at medarbeiderne viser deres koronasertifikat uten varsel på arbeidsplassen, og kan bedriften behandle helseopplysningene som koronasertifikatet inneholder?

Hvorvidt det nye koronasertifikatet burde tas i bruk på arbeidsplassen ble diskutert mellom de relevante organisasjonene under høringsuttalelsene til lovforslaget. Ettersom både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene imidlertid var motvillige til å akseptere et slikt krav, besluttet regjeringen at koronasertifikatet ikke skulle tas i bruk på arbeidsplassen. Som en konsekvens av dette må et krav fra bedriftens side til å se medarbeidernes koronasertifikat skje i sammenheng med arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak.

Uproporsjonalt kontrolltiltak

Bedrifter kan kun kreve å se medarbeidernes koronasertifikat hvis det foreligger saklig grunn, og hvis kravet er proporsjonelt. Et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat kan derfor ikke medføre en uforholdsmessig belastning for medarbeiderne.

Å forhindre smittespredning på arbeidsplassen er som utgangspunkt en saklig grunn, på samme måte som et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat kan hjelpe med å forhindre smittespredning. Hvis mindre inngripende tiltak kan brukes for å oppnå det samme målet, vil imidlertid et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat bli ansett som uforholdsmessig og derfor uberettiget.

Tiltak som hjemmekontor, fleksitid, avstand og/eller gode hygienerutiner er mindre inngripende og anses fremdeles som effektive tiltak til å forhindre smittespredning. Det er derfor usannsynlig at et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat vil anses som proporsjonelt.

Husk GDPR ved bruk av koronasertifikatet

Bedriften må ha rettslig grunnlag for å kunne behandle opplysninger om hvorvidt medarbeideren er vaksinert, immun eller har en negativ test. Det nye koronasertifikatet gir et «samtykkebasert» overblikk over medarbeiderens «koronastatus» ved hjelp av en QR-kode, men selv om koronapasset i prinsippet ser ut til å sikre rettslig grunnlag for behandling vil dette neppe være riktig grunnlag eller i øvrig tilstrekkelig for at bedrifter kan overholde de gjeldende personopplysningsreglene.

Ettersom informasjonen i det nye koronasertifikatet er helseopplysninger, vil det også stilles strenge krav til hvordan og hvorfor opplysningene blir behandlet. Bedrifter bør derfor være oppmerksomme på de særlige reglene som gjelder ved behandlingen av sensitive opplysninger. Vi har tidligere beskrevet reglene i korte trekk her.

IUNO mener

Som utgangspunkt er det lite sannsynlig at bedrifter kan kreve å se medarbeideres koronasertifikat. Dette er særlig fordi koronasertifikatet ikke er innført med henblikk på å bli brukt på arbeidsplassen og fordi tiltak som hjemmekontor, fleksitid, avstand og gode hygienerutiner er effektive tiltak mot smitte på arbeidsplassen.

Dersom bedrifter vurdere å implementere et krav om å se medarbeidernes koronasertifikat på arbeidsplassen anbefaler IUNO at årsaken for implementeringen av kravet vurderes grundig sammen med betraktningene om hvordan overholdelse med de gjeldende personopplysningsreglene skal sikres. Bedrifter bør også, uavhengig, søke juridisk rådgivning før implementeringen av kontrolltiltak i forbindelse med koronasertifikat

[Smittevernloven av den 11. juni 2021]

Motta nyhetsbrevet vårt

Anders

Etgen Reitz

Partner, advokat

Lignende

logo
HR-jus

25 april 2025

Virksomheten kunne begrense ammefri til to timer

logo
HR-jus

9 april 2025

Ikke kjønnsdiskriminering å betale mannlig ansatt mindre

logo
HR-jus

28 mars 2025

EFTA-domstolen: Norge kan begrense innleie fra bemanningsbyråer

logo
HR-jus

7 mars 2025

Medarbeider ble ansvarlig for konkurrerende aktiviteter

logo
HR-jus

21 februar 2025

Endringer i loven kunne ikke rettferdiggjøre endringer i pensjonsordningen

logo
HR-jus

5 februar 2025

Fra deltidssliter til fulltidsvinner

Laget

Alexandra

Jensen

Associate

Alma

Winsløw-Lydeking

Senior legal assistant

Anders

Etgen Reitz

Partner, advokat

Cecillie

Groth Henriksen

Senior associate, advokat

Elias

Lederhaas

Legal assistant

Emilie

Louise Børsch

Associate

Johan

Gustav Dein

Associate

Kirsten

Astrup

Managing associate, advokat

Laura

Dyvad Ziemer Markill

Legal assistant

Maria

Kjærsgaard Juhl

Legal advisor 

Sunniva

Løfsgaard

Legal assistant

Søren

Hessellund Klausen

Partner, advokat