Kameraovervåkning på arbeidsplassen

I Danmark, Sverige og Norge utgjør kameraovervåkning et kontrolltiltak overfor medarbeiderne. Bedrifter må derfor – i tillegg til gjeldende personopplysningsregler – først og fremst sikre at de nasjonale reglene og begrensningene er overholdt før overvåkning blir implementert på arbeidsplassen. Forpliktelsene omfatter, men er ikke begrenset til, krav om forhåndsvarsel til medarbeiderne, at tiltaket ikke krenker medarbeidernes integritet, men kan også omfatte et konsultasjonskrav.

Det foreligger også lovfestede begrensninger om hvor lenge opptak kan oppbevares i henhold til nordisk lov. Opptak bør under ingen omstendigheter oppbevares lengre enn det som er nødvendig, hvor utgangspunktet i Danmark er 72 timer, i Sverige er hovedregelen tre dager, mens kameraopptak i Norge ikke bør oppbevares lengre enn en uke. Når kameraovervåkning tas i bruk for å forebygge straffbare forhold vil perioden være 30 dager i alle tre land. Bedrifter bør i alle tre land også være oppmerksomme på at særlige lover regulerer bruken av kameraovervåkning, hvilket inkluderer en plikt til å sette opp varselskilt.

Kameraovervåkning må alltid skje på et informert og gjennomsiktig grunnlag

Ifølge det Europeiske Databeskyttelsesrådet må bedrifter alltid nøye vurdere de såkalte databeskyttelsesprinsippene før kameraovervåkning implementeres. Disse prinsippene innebærer for eksempel at bedrifter må sikre at behandlingen alltid skjer på rettferdig, gjennomsiktig og lovlig grunnlag, men også at behandling er begrenset til det angitte formålet og til det som er nødvendig i den forbindelse.

Som en del av undersøkelsene av den multinasjonale klesbedriftens bruk av kameraovervåkning overfor flere hundre medarbeidere har det svenske datatilsynet derfor stilt spørsmål som må slås fast:

• Når finner kameraovervåkningen sted og hvorfor?
• Skjer kameraovervåkningen i nåtid og hvor lenge blir opptakene oppbevart?
• Hva formålet med kameraovervåkningen er og om det var andre alternativer?
• Hva behandlingsgrunnlaget er, og hvordan medarbeiderne blir informert?

Som en del av det å sikre at bedrifter gir medarbeiderne den påkrevde informasjonen på en forståelig måte er det anbefalt å gi informasjonen i to deler: den første delen er skiltingen i seg selv og den andre delen er de obligatoriske detaljene som gis på annen måte.

IUNO mener

I de fleste tilfeller vil ikke medarbeidere forvente å bli overvåket på arbeidsplassen deres, og bruken av kameraovervåkning er utvilsomt et inngrep i deres rettigheter. I den nevnte beslutningen fra det tyske datatilsynet ble det understreket at bedriften hadde tatt opp essensielle detaljer om medarbeidernes privatliv, herunder deres ferier, sykefravær, familieproblemer og religion.

IUNO anbefaler at bedrifter nøye overveier alle de involverte omstendighetene ved nåværende eller fremtidig bruk av kameraovervåkning, både i lys av de gjeldende personopplysningsreglene, men også i lys av restriksjoner under nasjonal arbeidsrett. For å lette den administrative byrden og risikoen for brudd på reglene kan bedrifter med fordel implementere effektive systemer og rutiner for å sikre fokus på de mange rettighetene og forpliktelsene som er i spill.