NO
HR-jus

Høyesterett har bekreftet den nedre grensen for seksuell trakassering

logo
Jusnytt
calendar 14. februar 2021
globus Norge

To kunder hadde utvist seksuell oppmerksomhet mot en medarbeider ved et mekanisk verksted. Selv om kundenes oppførsel ikke var «åpenbar seksuell trakassering» etter lovens forstand fant Høyesterett at oppmerksomheten var seksuell trakassering. Med denne nye dommen har retten bekreftet den nedre grensen for når oppmerksomhet utgjør seksuell trakassering.

Saken omfattet en industrimekaniker som, gjennom sin ansettelse ved et mekanisk verksted, ved flere anledninger opplevde uønsket oppmerksomhet fra to kunder. Medarbeideren var ung og den eneste kvinnen ved bedriften. Hun varslet bedriften, men ble etterfølgende sykemeldt og sa til slutt opp sin stilling.

En av kundene var frikjent i lagmannsretten, ettersom retten ikke fant at hans oppførsel møtte den nedre grensen for seksuell trakassering. Den frikjente kunden hadde innrømmet å ha lagt sine hender under genseren på nedre del av hennes rygg, men han var også anklaget for å ha latet som om han skulle ta medarbeideren i skrittet. Den andre kunden ble dømt for seksuell trakassering, og bedriften ble funnet solidarisk ansvarlig. Ettersom bedriften ikke anket, var ikke bedriftens solidariske ansvar et spørsmål Høyesterett skulle ta stilling til.

På denne bakgrunn var hovedspørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til hvorvidt den frikjente kunden hadde brutt forbudet mot seksuell trakassering.

Tre vilkår må være oppfylt før handlinger utgjør seksuell trakassering

For retten anførte medarbeideren at alle vilkår for kompensasjon var oppfylt, ettersom kundenes oppførsel var uønsket og av plagsom, seksuell karakter. Hun understreket at oppmerksomheten hadde funnet sted mens hun arbeidet og hadde fått konsekvenser for hennes arbeidsforhold. Motsatt anførte den frikjente kunden at «rygg-episoden» ikke var av seksuell karakter og at dette hadde vært den eneste hendelsen. Han anførte også at det var en formildende omstendighet at det ikke var noen maktforskjeller mellom partene.

Retten fastslo først at tre vilkår må være oppfylt for at oppmerksomhet kan utgjøre seksuell trakassering. De tre vilkårene er:

  • Oppmerksomheten må være av seksuell karakter
  • Oppmerksomheten må være uønsket, og
  • Oppmerksomheten må ha til hensikt eller effekt å være «plagsom»

Det siste av de tre vilkårene senker grensen for når oppmerksomhet skal anses som seksuell trakassering, sammenlignet med andre nordiske land.

Etter å ha fastslått de tre vilkårene fant retten at det første vilkåret var oppfylt, ettersom medarbeideren satt på kne med ryggen mot den frikjente kunden og derfor ikke kunne avvise eller vegre seg mot handlingen som var relativt intim, spesielt siden det var mot bar hud.

Vedrørende det andre vilkåret, at oppmerksomheten må være uønsket, så må personen som utøver oppmerksomheten som utgangspunkt bli gjort oppmerksom på at dette er uønsket, men det er ikke et absolutt krav. I denne saken hadde medarbeideren reist seg og forlatt arbeidsplassen etter «rygg-episoden». Derfor fant retten at kunden burde ha forstått at hans seksuelle oppmerksomhet var uønsket når «skritt-episoden» etterfølgende fant sted. Dette vilkåret var derfor også oppfylt.

Vedrørende det siste vilkåret oppfylte begge vilkår samlet vilkåret om en «plagsom» effekt. Dette var basert på at oppmerksomheten for det første resulterte i konsekvenser for medarbeideren, men var også basert på de objektive omstendighetene, blant annet at medarbeideren var ung og eneste kvinne på arbeidsplassen.

Basert på alle vilkårene konkluderte retten med at den frikjente kundens handlinger utgjorde seksuell trakassering. Medarbeideren var derfor berettiget kompensasjon. Den andre kunden ble også, som i lagmannsretten, funnet å ha brutt forbudet mot seksuell trakassering.

IUNO mener

Dommen illustrerer den nedre grensen for seksuell trakassering og den viser at en sak ikke kan vurderes alene basert på handlingene som fant sted, men også en vurdering om sammenhengen og omstendighetene. Samtidig er det Høyesteretts første sak om seksuell trakassering, hvorfor dommen vil ha bindene effekt på fremtidige lignende saker.

IUNO anbefaler at bedrifter er oppmerksomme på deres ansvar til å reagere på og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen. Vi har tidligere skrevet om bedrifters ansvar om å reagere på og forebygge seksuell trakassering her.

[Høyesteretts dom av 22 desember 2020 i sak HR-2020-2476-A]

Saken omfattet en industrimekaniker som, gjennom sin ansettelse ved et mekanisk verksted, ved flere anledninger opplevde uønsket oppmerksomhet fra to kunder. Medarbeideren var ung og den eneste kvinnen ved bedriften. Hun varslet bedriften, men ble etterfølgende sykemeldt og sa til slutt opp sin stilling.

En av kundene var frikjent i lagmannsretten, ettersom retten ikke fant at hans oppførsel møtte den nedre grensen for seksuell trakassering. Den frikjente kunden hadde innrømmet å ha lagt sine hender under genseren på nedre del av hennes rygg, men han var også anklaget for å ha latet som om han skulle ta medarbeideren i skrittet. Den andre kunden ble dømt for seksuell trakassering, og bedriften ble funnet solidarisk ansvarlig. Ettersom bedriften ikke anket, var ikke bedriftens solidariske ansvar et spørsmål Høyesterett skulle ta stilling til.

På denne bakgrunn var hovedspørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til hvorvidt den frikjente kunden hadde brutt forbudet mot seksuell trakassering.

Tre vilkår må være oppfylt før handlinger utgjør seksuell trakassering

For retten anførte medarbeideren at alle vilkår for kompensasjon var oppfylt, ettersom kundenes oppførsel var uønsket og av plagsom, seksuell karakter. Hun understreket at oppmerksomheten hadde funnet sted mens hun arbeidet og hadde fått konsekvenser for hennes arbeidsforhold. Motsatt anførte den frikjente kunden at «rygg-episoden» ikke var av seksuell karakter og at dette hadde vært den eneste hendelsen. Han anførte også at det var en formildende omstendighet at det ikke var noen maktforskjeller mellom partene.

Retten fastslo først at tre vilkår må være oppfylt for at oppmerksomhet kan utgjøre seksuell trakassering. De tre vilkårene er:

  • Oppmerksomheten må være av seksuell karakter
  • Oppmerksomheten må være uønsket, og
  • Oppmerksomheten må ha til hensikt eller effekt å være «plagsom»

Det siste av de tre vilkårene senker grensen for når oppmerksomhet skal anses som seksuell trakassering, sammenlignet med andre nordiske land.

Etter å ha fastslått de tre vilkårene fant retten at det første vilkåret var oppfylt, ettersom medarbeideren satt på kne med ryggen mot den frikjente kunden og derfor ikke kunne avvise eller vegre seg mot handlingen som var relativt intim, spesielt siden det var mot bar hud.

Vedrørende det andre vilkåret, at oppmerksomheten må være uønsket, så må personen som utøver oppmerksomheten som utgangspunkt bli gjort oppmerksom på at dette er uønsket, men det er ikke et absolutt krav. I denne saken hadde medarbeideren reist seg og forlatt arbeidsplassen etter «rygg-episoden». Derfor fant retten at kunden burde ha forstått at hans seksuelle oppmerksomhet var uønsket når «skritt-episoden» etterfølgende fant sted. Dette vilkåret var derfor også oppfylt.

Vedrørende det siste vilkåret oppfylte begge vilkår samlet vilkåret om en «plagsom» effekt. Dette var basert på at oppmerksomheten for det første resulterte i konsekvenser for medarbeideren, men var også basert på de objektive omstendighetene, blant annet at medarbeideren var ung og eneste kvinne på arbeidsplassen.

Basert på alle vilkårene konkluderte retten med at den frikjente kundens handlinger utgjorde seksuell trakassering. Medarbeideren var derfor berettiget kompensasjon. Den andre kunden ble også, som i lagmannsretten, funnet å ha brutt forbudet mot seksuell trakassering.

IUNO mener

Dommen illustrerer den nedre grensen for seksuell trakassering og den viser at en sak ikke kan vurderes alene basert på handlingene som fant sted, men også en vurdering om sammenhengen og omstendighetene. Samtidig er det Høyesteretts første sak om seksuell trakassering, hvorfor dommen vil ha bindene effekt på fremtidige lignende saker.

IUNO anbefaler at bedrifter er oppmerksomme på deres ansvar til å reagere på og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen. Vi har tidligere skrevet om bedrifters ansvar om å reagere på og forebygge seksuell trakassering her.

[Høyesteretts dom av 22 desember 2020 i sak HR-2020-2476-A]

Motta nyhetsbrevet vårt

Anders

Etgen Reitz

Partner

Sofie

Aurora Braut Bache

Advokatfullmektig

Lignende

logo
HR-jus

27. juni 2021

Kunne ikke bevises at daglig leder var enig i degradering

logo
HR-jus

22. juni 2021

Kan bedrifter be om å se medarbeideres koronasertifikat?

logo
HR-jus

9. juni 2021

Nytt initiativ vil gjøre det enklere for varslere å reagere på gjengjeldelse

logo
HR-jus

30. mai 2021

Ny kompensasjonsordning for utenlandske medarbeidere

logo
HR-jus

16. mai 2021

Nye regler til hjemmekontor er på vei

logo
HR-jus

25. april 2021

Må arbeidssøkere opplyse om fortiden sin?

Teamet

Akina

Ørum Masaki

Juridisk assistent

Anders

Etgen Reitz

Partner

Caroline

Wochner

Kommunikasjon assistent

Cecillie

Cathrine Groth Henriksen

Advokatfullmektig

Franziska

Brüggemann

Advokatfullmektig

Kirsten

Astrup

Advokatfullmektig

Nora

Tägtgård Coter

Juridisk assistent

Sofie

Aurora Braut Bache

Advokatfullmektig

Søren

Hessellund Klausen

Partner