NO
HR-jus

Call of duty

logo
Jusnytt
calendar 26. november 2023
globus Norge

En medarbeider med en særlig arbeidstidsordning ba om redusert arbeidstid. Arbeidstiden hans var delt mellom såkalt «disponibel tid» og fritid. Selv om virksomheten aksepterte forespørselen ble ikke arbeidstidsordningen endret. Medarbeideren hadde ikke krav på en reduksjon i arbeidstidsordningen ettersom disponibel tid ikke var arbeidstid.

En servicetekniker i en oljeservicevirksomhet hadde en særlig arbeidstidsordning. Hvert år hadde medarbeideren 132 ordinære arbeidsdager. I 19 dager skulle han være tilgjengelig for virksomheten på såkalte «disponible dager», som fulgte av en tariffavtale. Etter dette fikk han 16 dager fri, så 19 disponible dager og til slutt 23 dager fri, og så videre. Arbeidsoppgaver ble som hovedregel plassert under de disponible dagene. Medarbeideren kunne imidlertid bli innkalt på fridagene.

Som far til en fireåring, og med enda et barn på vei, ønsket medarbeideren å gjøre bruk av sin rett til redusert arbeidstid med 7,7 % for velferdsgrunner. Virksomheten aksepterte denne forespørselen, men arbeidstidsordningen hans ble ikke endret.

Medarbeideren mente at de disponible dagene måtte anses som arbeidstid selv om han ikke ble innkalt, på samme måte som beredskapsvakt utenfor arbeidsplassen. Derfor ønsket han at arbeidstidsordningen skulle endres til 19 disponible dager, så 23 dager fri, 19 disponible dager og så 23 dager fri.

Tid er ikke (alltid) penger

Retten besluttet at medarbeideren ikke hadde krav på en endring av arbeidstidsordningen. Dette var fordi de disponible dagene ikke kunne anses som arbeidstid.

På de disponible dagene kunne responstiden for innkalling variere fra et par timer til flere dager. I tillegg var ikke medarbeideren underlagt noen begrensninger eller instruksjoner på de disponible dagene. Han var fri til å gjøre det han ønsket, hvor han ønsket. Medarbeideren var kun på arbeidsplassen og utførte kun arbeidsoppgaver når han ble innkalt. Det ble også vektlagt at de disponible dagene utgjorde hans ordinære arbeidstid. Motsatt vil en beredskapsvakt typisk komme i tillegg til ordinær arbeidstid.

Som en følge av dette var de disponible dagene mye mer fleksible enn en beredskapsvakt. Retten la også vekt på at kun 1/7 av en beredskapsvakt kan anses som arbeidstid.

IUNO mener

Denne saken gir betydelig veiledning for hva arbeidstid er. Viktige faktorer i denne fortolkningen er hvorvidt medarbeideren:

  • er på arbeidsplassen
  • er underlagt virksomhetens styringsrett
  • utfører sine arbeidsoppgaver
  • er underlagt betydelige begrensninger eller instruksjoner

Medarbeidernes arbeidstid er knyttet tett opp mot medarbeidernes rett til hviletid. IUNO anbefaler at virksomheter vurderer de begrensningene som er pålagt medarbeidere i deres fritid. Det kan særlig være vanskelig å skille mellom arbeidstid og fritid når medarbeidere arbeider hjemmefra.

[Høyesteretts dom av 3. november 2023 i sak HR-2023-2068-A]

En servicetekniker i en oljeservicevirksomhet hadde en særlig arbeidstidsordning. Hvert år hadde medarbeideren 132 ordinære arbeidsdager. I 19 dager skulle han være tilgjengelig for virksomheten på såkalte «disponible dager», som fulgte av en tariffavtale. Etter dette fikk han 16 dager fri, så 19 disponible dager og til slutt 23 dager fri, og så videre. Arbeidsoppgaver ble som hovedregel plassert under de disponible dagene. Medarbeideren kunne imidlertid bli innkalt på fridagene.

Som far til en fireåring, og med enda et barn på vei, ønsket medarbeideren å gjøre bruk av sin rett til redusert arbeidstid med 7,7 % for velferdsgrunner. Virksomheten aksepterte denne forespørselen, men arbeidstidsordningen hans ble ikke endret.

Medarbeideren mente at de disponible dagene måtte anses som arbeidstid selv om han ikke ble innkalt, på samme måte som beredskapsvakt utenfor arbeidsplassen. Derfor ønsket han at arbeidstidsordningen skulle endres til 19 disponible dager, så 23 dager fri, 19 disponible dager og så 23 dager fri.

Tid er ikke (alltid) penger

Retten besluttet at medarbeideren ikke hadde krav på en endring av arbeidstidsordningen. Dette var fordi de disponible dagene ikke kunne anses som arbeidstid.

På de disponible dagene kunne responstiden for innkalling variere fra et par timer til flere dager. I tillegg var ikke medarbeideren underlagt noen begrensninger eller instruksjoner på de disponible dagene. Han var fri til å gjøre det han ønsket, hvor han ønsket. Medarbeideren var kun på arbeidsplassen og utførte kun arbeidsoppgaver når han ble innkalt. Det ble også vektlagt at de disponible dagene utgjorde hans ordinære arbeidstid. Motsatt vil en beredskapsvakt typisk komme i tillegg til ordinær arbeidstid.

Som en følge av dette var de disponible dagene mye mer fleksible enn en beredskapsvakt. Retten la også vekt på at kun 1/7 av en beredskapsvakt kan anses som arbeidstid.

IUNO mener

Denne saken gir betydelig veiledning for hva arbeidstid er. Viktige faktorer i denne fortolkningen er hvorvidt medarbeideren:

  • er på arbeidsplassen
  • er underlagt virksomhetens styringsrett
  • utfører sine arbeidsoppgaver
  • er underlagt betydelige begrensninger eller instruksjoner

Medarbeidernes arbeidstid er knyttet tett opp mot medarbeidernes rett til hviletid. IUNO anbefaler at virksomheter vurderer de begrensningene som er pålagt medarbeidere i deres fritid. Det kan særlig være vanskelig å skille mellom arbeidstid og fritid når medarbeidere arbeider hjemmefra.

[Høyesteretts dom av 3. november 2023 i sak HR-2023-2068-A]

Motta nyhetsbrevet vårt

Anders

Etgen Reitz

Partner

Lignende

logo
HR-jus

28 august 2024

Sucker punch

logo
HR-jus

23 august 2024

Happily never after

logo
HR-jus

28 juni 2024

Ukvalifisert barnehagelærer vinner over selskap i retten

logo
HR-jus

6 juni 2024

From Russia with love

logo
HR-jus

15 mai 2024

Hjelp, vi må på ferie!

logo
HR-jus

8 mai 2024

Sorry not sorry

Laget

Alexandra

Jensen

Juridisk rådgiver

Alma

Winsløw-Lydeking

Junior juridisk assistent

Anders

Etgen Reitz

Partner

Cecillie

Groth Henriksen

Advokat

Johan

Gustav Dein

Advokatfullmektig

Julie

Meyer

Senior juridisk assistent

Kirsten

Astrup

Managing associate (permisjon)

Maria

Kjærsgaard Juhl

Juridisk rådgiver

Søren

Hessellund Klausen

Partner