Nektet ombordstigning var berettiget: Passasjerens visum var ugyldig
Nektet ombordstigning medfører normalt en ubetinget plikt for flyselskapet til å betale kompensasjon til den avviste passasjeren. I en ny sak fra byretten i København kom imidlertid retten til at flypassasjeren ikke hadde rett til kompensasjon, da det hadde vært problemer med visumet hennes.
Som utgangspunkt har passasjerer rett til kompensasjon hvis de blir nektet ombordstigning mot deres vilje. Dette utgangspunktet fravikes imidlertid der det er rimelig grunn til avvisningen, slik som hensyn til helse og sikkerhet, eller ved manglende eller ugyldige reisedokumenter. Det er dessuten passasjerens eget ansvar å ha en bekreftet reservasjon til den aktuelle flyavgangen og møte i rett tid til innsjekking. Når en passasjer blir nektet ombordstigning til en flyvning oppstår derfor spørsmålet om det var har vært rimelig grunn til avvisningen, og om passasjeren har overholdt sin del av avtalen, i denne forbindelse plikten til å ha gyldig visum.
Feil ved visumet
Saken omhandlet en flypassasjer som skulle reise fra København via Brussel til Toronto.
Turen fra København til Brussel forløp uten problemer, men ved sikkerhetskontrollen i Brussel oppstod det problemer, da innsjekkingspersonalet vurderte at den aktuelle passasjeren ikke hadde gyldige reisedokumenter. Personalet mente at passasjeren hadde fylt ut sin eTA-visumsøknad feilaktig. eTA er en obligatorisk reiseautorisasjon for reisende til Canada, både for turister, forretningsreisende og ved gjennomreise. Flyselskapet valgte derfor å nekte passasjeren ombordstigning, da man kun kan reise til Canada med gyldig visum.
Det var uenighet mellom passasjerene og flyselskapet hvorvidt passasjeren var i besittelse av gyldig visum ved sikkerhetskontrollen i Brussel. Saken ble bragt inn for byretten i København. Passasjeren anførte at hun hadde fylt ut eTA-søknaden på riktig måte, og dermed var i besittelse av gyldige reisedokumenter. Flyselskapet hevdet imidlertid at søknaden var feilaktig utfylt, og at passasjeren derfor ble nektet ombordstigning og bedt om å legge inn en ny søknad. Partene var uenige om hvorvidt det opprinnelige visumet hadde vært tilstrekkelig for at passasjeren på lovlig vis kunne reise til Canada. Det var derimot enighet om at passasjeren ble booket om til en alternativ flyvning til Toronto etter at visumet ble godkjent samme dag.
Forsinkelsen ikke omfattet av forordning 261
Basert på de opplysningene som ble lagt frem i saken, fant byretten i København det bevist at passasjeren måtte søke om visum samme dag som flyvningen fant sted, da hun ikke hadde gyldige reisedokumenter for innreise til Canada. Dette var årsaken til forsinkelsen. Retten konkluderte derfor med at det var snakk om en berettiget nektet ombordstigning på grunn av utilstrekkelige reisedokumenter. Flyselskapet hadde dermed ingen plikt til å betale kompensasjon til passasjerene, og ble dessuten tilkjent sakens omkostninger.
IUNO mener
De fleste saker om kompensasjon etter forordning 261 avgjøres utelukkende ut fra sakens skriftlige materiale. Det var i denne saken helt avgjørende at passasjerenes versjon av saken ikke hang sammen med de dokumentene som var fremlagt, og at dette ble tydelig kommunisert til dommeren som avgjorde saken.
Flyselskapene kan ikke regne med at retten på eget initiativ sjekker alle sakens dokumenter. Det er viktig at flyselskapene selv påpeker de avgjørende forholdene i hver enkelt sak, og sørger for å ha bevismaterialet i orden. IUNO anbefaler at flyselskapene sikrer seg en kopi av reisedokumenter beheftet med feil, ellers kan det være vanskelig å løfte bevisbyrden i slike saker.
[Byretten i København dom i sak BS-29499/2018-KBH av 21. september 2020]
Som utgangspunkt har passasjerer rett til kompensasjon hvis de blir nektet ombordstigning mot deres vilje. Dette utgangspunktet fravikes imidlertid der det er rimelig grunn til avvisningen, slik som hensyn til helse og sikkerhet, eller ved manglende eller ugyldige reisedokumenter. Det er dessuten passasjerens eget ansvar å ha en bekreftet reservasjon til den aktuelle flyavgangen og møte i rett tid til innsjekking. Når en passasjer blir nektet ombordstigning til en flyvning oppstår derfor spørsmålet om det var har vært rimelig grunn til avvisningen, og om passasjeren har overholdt sin del av avtalen, i denne forbindelse plikten til å ha gyldig visum.
Feil ved visumet
Saken omhandlet en flypassasjer som skulle reise fra København via Brussel til Toronto.
Turen fra København til Brussel forløp uten problemer, men ved sikkerhetskontrollen i Brussel oppstod det problemer, da innsjekkingspersonalet vurderte at den aktuelle passasjeren ikke hadde gyldige reisedokumenter. Personalet mente at passasjeren hadde fylt ut sin eTA-visumsøknad feilaktig. eTA er en obligatorisk reiseautorisasjon for reisende til Canada, både for turister, forretningsreisende og ved gjennomreise. Flyselskapet valgte derfor å nekte passasjeren ombordstigning, da man kun kan reise til Canada med gyldig visum.
Det var uenighet mellom passasjerene og flyselskapet hvorvidt passasjeren var i besittelse av gyldig visum ved sikkerhetskontrollen i Brussel. Saken ble bragt inn for byretten i København. Passasjeren anførte at hun hadde fylt ut eTA-søknaden på riktig måte, og dermed var i besittelse av gyldige reisedokumenter. Flyselskapet hevdet imidlertid at søknaden var feilaktig utfylt, og at passasjeren derfor ble nektet ombordstigning og bedt om å legge inn en ny søknad. Partene var uenige om hvorvidt det opprinnelige visumet hadde vært tilstrekkelig for at passasjeren på lovlig vis kunne reise til Canada. Det var derimot enighet om at passasjeren ble booket om til en alternativ flyvning til Toronto etter at visumet ble godkjent samme dag.
Forsinkelsen ikke omfattet av forordning 261
Basert på de opplysningene som ble lagt frem i saken, fant byretten i København det bevist at passasjeren måtte søke om visum samme dag som flyvningen fant sted, da hun ikke hadde gyldige reisedokumenter for innreise til Canada. Dette var årsaken til forsinkelsen. Retten konkluderte derfor med at det var snakk om en berettiget nektet ombordstigning på grunn av utilstrekkelige reisedokumenter. Flyselskapet hadde dermed ingen plikt til å betale kompensasjon til passasjerene, og ble dessuten tilkjent sakens omkostninger.
IUNO mener
De fleste saker om kompensasjon etter forordning 261 avgjøres utelukkende ut fra sakens skriftlige materiale. Det var i denne saken helt avgjørende at passasjerenes versjon av saken ikke hang sammen med de dokumentene som var fremlagt, og at dette ble tydelig kommunisert til dommeren som avgjorde saken.
Flyselskapene kan ikke regne med at retten på eget initiativ sjekker alle sakens dokumenter. Det er viktig at flyselskapene selv påpeker de avgjørende forholdene i hver enkelt sak, og sørger for å ha bevismaterialet i orden. IUNO anbefaler at flyselskapene sikrer seg en kopi av reisedokumenter beheftet med feil, ellers kan det være vanskelig å løfte bevisbyrden i slike saker.
[Byretten i København dom i sak BS-29499/2018-KBH av 21. september 2020]
Lignende
Laget

Aage
Krogh
Partner, advokat
Adam
Harding Ryyd Lange
Senior legal assistant
Amalie
Bjerre Hilmand
Senior legal advisor
Anna
Bonander
Legal advisor
Anna
Kreutzmann
Legal manager
Anne
Voigt Kjær
Junior legal advisor
Anton
Winther Hansen
Senior legal advisor
Ashley
Kristine Morton
Legal advisor
Aurora
Maria Thunes Truyen
Associate
Bror
Johan Kristensen
Senior legal advisor
Caroline
Sofie Urup Malmstrøm
Junior legal assistant
Chris
Anders Nielsen
Senior legal assistant
Cille
Fahnø
Junior legal advisor
Clara
Caballero Stephensen
Junior legal advisor
Daniel
Bornhøft Nielsen
Legal assistant
Ea
Tingkær Hesselfeldt
Legal assistant
Ellen
Priess-Hansen
Senior legal assistant
Elvira
Feline Basse Schougaard
Senior legal advisor
Ema
Besic-Ahmetagic
Legal advisor
Emilia
Naledi Madonsela Mikkelsen
Legal assistant
Feline
Honoré Jepsen
Legal assistant
Fransine
Andersson
Senior legal advisor
Frederikke
Kirkegaard Thalund
Senior legal assistant
Frederikke
Østerlund Haarder
Junior legal advisor
Frida
Aas Ahlquist
Senior legal assistant
Frida
Assarson
Associate
Gustav
Vestergaard
Senior legal assistant
Holger
Koch-Klarskov
Junior legal advisor
Ian
Englev Jensen
Legal assistant
Ida
Marie Skovgaard Rubæk
Legal assistant
Izabell
Celina Bastrup Lüthje
Senior legal assistant
Jacqueline
Lucia Chrillesen
Legal assistant
Johanne
Berner Nielsen
Senior legal assistant
Julia
Wolfe
Legal advisor
Kaisa
Nova Ordell Guldbrand Thygaard
Legal advisor
Karl Emil
Tang Nielsen
Legal assistant
Karoline
Halfdan Petersen
Senior legal manager
Kateryna
Buriak
Legal advisor
Laura
Jørgensen
Senior legal advisor
Luna
Bennesen
Legal assistant
Marie
Møller Christensen
Legal assistant
Maya
Cecillia Jørgensen
Senior legal advisor
Mie
Lundberg Larsen
Junior legal advisor
Nanna
Damkjær
Junior legal advisor
Nikita
Brinck Søberg
Legal assistant
Nourchaine
Sellami
Legal advisor
Rosa
Gilliam-Vigh
Legal advisor
Selma
Agopian
Senior associate, EU-advokat
Selma
Klinker Brodersen
Junior legal advisor
Silja
Brünnich Fogh von Deden
Legal assistant
Silje
Moen Knutsen
Legal advisor
Stine
Bank Olstrøm
Senior legal assistant
Ulrikke
Sejersbøl Christiansen
Legal assistant