Nektet ombordstigning var berettiget: Passasjerens visum var ugyldig
Nektet ombordstigning medfører normalt en ubetinget plikt for flyselskapet til å betale kompensasjon til den avviste passasjeren. I en ny sak fra byretten i København kom imidlertid retten til at flypassasjeren ikke hadde rett til kompensasjon, da det hadde vært problemer med visumet hennes.
Som utgangspunkt har passasjerer rett til kompensasjon hvis de blir nektet ombordstigning mot deres vilje. Dette utgangspunktet fravikes imidlertid der det er rimelig grunn til avvisningen, slik som hensyn til helse og sikkerhet, eller ved manglende eller ugyldige reisedokumenter. Det er dessuten passasjerens eget ansvar å ha en bekreftet reservasjon til den aktuelle flyavgangen og møte i rett tid til innsjekking. Når en passasjer blir nektet ombordstigning til en flyvning oppstår derfor spørsmålet om det var har vært rimelig grunn til avvisningen, og om passasjeren har overholdt sin del av avtalen, i denne forbindelse plikten til å ha gyldig visum.
Feil ved visumet
Saken omhandlet en flypassasjer som skulle reise fra København via Brussel til Toronto.
Turen fra København til Brussel forløp uten problemer, men ved sikkerhetskontrollen i Brussel oppstod det problemer, da innsjekkingspersonalet vurderte at den aktuelle passasjeren ikke hadde gyldige reisedokumenter. Personalet mente at passasjeren hadde fylt ut sin eTA-visumsøknad feilaktig. eTA er en obligatorisk reiseautorisasjon for reisende til Canada, både for turister, forretningsreisende og ved gjennomreise. Flyselskapet valgte derfor å nekte passasjeren ombordstigning, da man kun kan reise til Canada med gyldig visum.
Det var uenighet mellom passasjerene og flyselskapet hvorvidt passasjeren var i besittelse av gyldig visum ved sikkerhetskontrollen i Brussel. Saken ble bragt inn for byretten i København. Passasjeren anførte at hun hadde fylt ut eTA-søknaden på riktig måte, og dermed var i besittelse av gyldige reisedokumenter. Flyselskapet hevdet imidlertid at søknaden var feilaktig utfylt, og at passasjeren derfor ble nektet ombordstigning og bedt om å legge inn en ny søknad. Partene var uenige om hvorvidt det opprinnelige visumet hadde vært tilstrekkelig for at passasjeren på lovlig vis kunne reise til Canada. Det var derimot enighet om at passasjeren ble booket om til en alternativ flyvning til Toronto etter at visumet ble godkjent samme dag.
Forsinkelsen ikke omfattet av forordning 261
Basert på de opplysningene som ble lagt frem i saken, fant byretten i København det bevist at passasjeren måtte søke om visum samme dag som flyvningen fant sted, da hun ikke hadde gyldige reisedokumenter for innreise til Canada. Dette var årsaken til forsinkelsen. Retten konkluderte derfor med at det var snakk om en berettiget nektet ombordstigning på grunn av utilstrekkelige reisedokumenter. Flyselskapet hadde dermed ingen plikt til å betale kompensasjon til passasjerene, og ble dessuten tilkjent sakens omkostninger.
IUNO mener
De fleste saker om kompensasjon etter forordning 261 avgjøres utelukkende ut fra sakens skriftlige materiale. Det var i denne saken helt avgjørende at passasjerenes versjon av saken ikke hang sammen med de dokumentene som var fremlagt, og at dette ble tydelig kommunisert til dommeren som avgjorde saken.
Flyselskapene kan ikke regne med at retten på eget initiativ sjekker alle sakens dokumenter. Det er viktig at flyselskapene selv påpeker de avgjørende forholdene i hver enkelt sak, og sørger for å ha bevismaterialet i orden. IUNO anbefaler at flyselskapene sikrer seg en kopi av reisedokumenter beheftet med feil, ellers kan det være vanskelig å løfte bevisbyrden i slike saker.
[Byretten i København dom i sak BS-29499/2018-KBH av 21. september 2020]
Som utgangspunkt har passasjerer rett til kompensasjon hvis de blir nektet ombordstigning mot deres vilje. Dette utgangspunktet fravikes imidlertid der det er rimelig grunn til avvisningen, slik som hensyn til helse og sikkerhet, eller ved manglende eller ugyldige reisedokumenter. Det er dessuten passasjerens eget ansvar å ha en bekreftet reservasjon til den aktuelle flyavgangen og møte i rett tid til innsjekking. Når en passasjer blir nektet ombordstigning til en flyvning oppstår derfor spørsmålet om det var har vært rimelig grunn til avvisningen, og om passasjeren har overholdt sin del av avtalen, i denne forbindelse plikten til å ha gyldig visum.
Feil ved visumet
Saken omhandlet en flypassasjer som skulle reise fra København via Brussel til Toronto.
Turen fra København til Brussel forløp uten problemer, men ved sikkerhetskontrollen i Brussel oppstod det problemer, da innsjekkingspersonalet vurderte at den aktuelle passasjeren ikke hadde gyldige reisedokumenter. Personalet mente at passasjeren hadde fylt ut sin eTA-visumsøknad feilaktig. eTA er en obligatorisk reiseautorisasjon for reisende til Canada, både for turister, forretningsreisende og ved gjennomreise. Flyselskapet valgte derfor å nekte passasjeren ombordstigning, da man kun kan reise til Canada med gyldig visum.
Det var uenighet mellom passasjerene og flyselskapet hvorvidt passasjeren var i besittelse av gyldig visum ved sikkerhetskontrollen i Brussel. Saken ble bragt inn for byretten i København. Passasjeren anførte at hun hadde fylt ut eTA-søknaden på riktig måte, og dermed var i besittelse av gyldige reisedokumenter. Flyselskapet hevdet imidlertid at søknaden var feilaktig utfylt, og at passasjeren derfor ble nektet ombordstigning og bedt om å legge inn en ny søknad. Partene var uenige om hvorvidt det opprinnelige visumet hadde vært tilstrekkelig for at passasjeren på lovlig vis kunne reise til Canada. Det var derimot enighet om at passasjeren ble booket om til en alternativ flyvning til Toronto etter at visumet ble godkjent samme dag.
Forsinkelsen ikke omfattet av forordning 261
Basert på de opplysningene som ble lagt frem i saken, fant byretten i København det bevist at passasjeren måtte søke om visum samme dag som flyvningen fant sted, da hun ikke hadde gyldige reisedokumenter for innreise til Canada. Dette var årsaken til forsinkelsen. Retten konkluderte derfor med at det var snakk om en berettiget nektet ombordstigning på grunn av utilstrekkelige reisedokumenter. Flyselskapet hadde dermed ingen plikt til å betale kompensasjon til passasjerene, og ble dessuten tilkjent sakens omkostninger.
IUNO mener
De fleste saker om kompensasjon etter forordning 261 avgjøres utelukkende ut fra sakens skriftlige materiale. Det var i denne saken helt avgjørende at passasjerenes versjon av saken ikke hang sammen med de dokumentene som var fremlagt, og at dette ble tydelig kommunisert til dommeren som avgjorde saken.
Flyselskapene kan ikke regne med at retten på eget initiativ sjekker alle sakens dokumenter. Det er viktig at flyselskapene selv påpeker de avgjørende forholdene i hver enkelt sak, og sørger for å ha bevismaterialet i orden. IUNO anbefaler at flyselskapene sikrer seg en kopi av reisedokumenter beheftet med feil, ellers kan det være vanskelig å løfte bevisbyrden i slike saker.
[Byretten i København dom i sak BS-29499/2018-KBH av 21. september 2020]