Sykemeldt arbeidstaker kunne gjeninntrede i stilling

En helsefagarbeider ble oppsagt fra sin 75 % stilling etter sykemelding på over 3 år, da helsetilstanden ikke hadde utsikter til bedring. Helsefagarbeideren hadde uttrykt ønske om å stå i stilling, men gjorde ikke dette gjeldende i stevning. Kommunen gjorde gjeldende at helsefagarbeideren ikke sto i stilling, hvorfor helsefagarbeideren begjærte gjeninntreden. Kommunen la ikke ned begjæring om fratreden.

Kommunen anførte at en forutsetning for gjeninntreden var å faktisk være i stand til å utføre arbeidet, samt at det forelå ulovlig fravær. Herutover var ikke helsefagarbeideren urettmessig utestengt fra arbeidet, og begjæring om gjeninntreden var ikke fremmet rettidig. Helsefagarbeideren anførte på sin side at gjeninntreden i «stilling» skal forstås utvidende som «arbeidsforholdet», og at helsefagarbeideren var utestengt fra arbeidet i den forstand at kommunens manglende tilrettelegging umuliggjorde det for helsefagarbeideren å utføre arbeidsoppgaver.

Hovedspørsmålet som lagmannsretten skulle ta stilling til var derfor hvorvidt helsefagarbeiderens begjæring om gjeninntreden skulle tas til følge.

Styringsretten består under oppsigelsessøksmål

Lagmannsretten forsto kommunens anførsler om ulovlig fravær til å mene at helsefagarbeideren hadde fratrådt fra sin stilling. Lagmannsretten sa seg imidlertid ikke enig med kommunen i at det forelå ulovlig fravær og la vekt på at begge parter var kjent med helsefagarbeiderens helsetilstand som umuliggjorde stillingsoppgavene. På tross av dette tydet kommunikasjonen partene imellom på en felles forståelse om at arbeidsforholdet besto.

Basert på forarbeidene og innarbeidet rettspraksis fant retten videre at begrepet «stilling» skulle forstås som «arbeidsforholdet», ettersom en slik forståelse ville harmonisere dårlig med arbeidsgivers styringsrett til å tilrettelegge arbeidet og eventuelt omplassere. Retten uttalte derfor at det ikke kunne tillegges avgjørende vekt hvorvidt den konkrete stillingens arbeidsoppgaver kunne utføres eller ei.

Vedrørende spørsmålet om urettmessig utestengelse henviste retten til kommunens anførsler i sitt prosesskriv under oppsigelsessøksmålet, herunder om at helsefagarbeideren ikke sto i stilling. Retten mente at dette, under omstendighetene, måtte anses som en urettmessig utestengelse. Ettersom kommunen ikke hadde begjært fratredelse, måtte arbeidsforholdets avslutning først anses å inntre på dette tidspunktet, hvorfor helsefagarbeiderens begjæring om gjeninntredelse var rettidig.

Avslutningsvis fant retten at hovedregelen er gjeninntredelse, med mindre dette må finnes urimelig. Ettersom kommunens styringsrett besto, herunder til tilretteleggelse og omplassering, fant ikke retten at det forelå urimelig omstendigheter som tilsa at hovedregelen skulle fravikes.

IUNO mener

Dommen bekrefter hovedregelen om arbeidstakers rett til å stå i stilling og til gjeninntredelse, samtidig som arbeidsgivers styringsrett og plikten til tilretteleggelse understrekes.

IUNO anbefaler at virksomheter strekker seg langt for å tilrettelegge for arbeidstakere før en eventuell oppsigelse vurderes. Dommen illustrerer at retten til å stå i stilling, og eventuell gjeninntredelse, står sterkt og kun kan fravikes ved klart urimelige tilfeller.

[Gulating Lagmannsretts dom av 10. januar 2020 i sak LG-2019-181842]