Nytt og høyere vederlag for medarbeiders oppfinnelse

En veterinær var ansatt for å utvikle en ny og viktig oppfinnelse for en bedrift som utviklet produkter for fiskehelse. Ved ferdigstillelsen av oppfinnelsen omtalte bedriften denne som en «game changer». Kort etter sa medarbeideren opp sin stilling og fremmet krav om royalties for nettoinntekten av oppfinnelsen, i samsvar med arbeidsavtalen. Bedriften avviste kravet og gjorde gjeldende at vilkårene for royalties ikke var møtt.

Som konsekvens tok medarbeideren sitt krav om royalties til retten. Han anførte at arbeidsavtalen berettiget ham royalties etter kommersialiseringen av oppfinnelsen, selv om oppfinnelsen ikke hadde vært hans idé. Bedriften var uenig og anførte at avtalen om royalties kun var gjeldende for ideer medarbeideren hadde tatt med inn i bedriften. Hans berettigelse til royalties var også under vilkår av forutgående skriftlig avtale med styret. Ytterligere anførte bedriften at medarbeideren ikke var berettiget lovfestet vederlag da han var ansatt for å utvikle oppfinnelser, hvilket var gjenspeilet i lønnsvilkårene hans.

Hovedspørsmålet som lagmannsretten skulle ta stilling til var derfor hvorvidt medarbeideren var berettiget royalties og/eller vederlag for bedriftens ervervelse av oppfinnelsen.

Vederlag tre ganger høyere enn den vanlige terskelen

Til det første spørsmålet, om medarbeiderens krav om royalties, fant retten at arbeidsavtalen var utarbeidet av partene i fellesskap og at medarbeideren ved flere anledninger hadde revidert avtalen. På tross av dette hadde medarbeideren aldri stilt spørsmål vilkårene for royalties og avtalen kunne derfor ikke anses som urimelig. Derfor var medarbeideren utelukkende berettiget til royalties hvis det var utarbeidet en skriftlig avtale med styret om den konkrete oppfinnelsen. Da en slik avtale aldri var utarbeidet var ikke medarbeideren berettiget til royalties.

Til det andre spørsmålet, om krav om kompensasjon, var vilkårene etter norsk lov allerede oppfylt ettersom bedriften hadde ervervet oppfinnelsen og verdien av denne oversteg medarbeiderens lønnsvilkår og goder.

Lagmannsretten fortsatte derfor med å vurdere hva et rimelig vederlag ville være. Vurderingen inneholdt følgende hensyn:

• Hva verdien av oppfinnelsen var
  
  
• I hvilken grad bedriften hadde ervervet rettighetene til oppfinnelse
  
  
• Hva ansettelsesvilkårene var, og
  
  
• Hvilke ressurser bedriften hadde bidratt med til utarbeidelsen av oppfinnelsen

I tillegg til den vanlige vurderingen la lagmannsretten vekt på at vederlag som hovedregel aldri kunne overstige en årslønn.

På tross av dette besluttet retten å vike fra hovedregelen i denne saken. Dette var fordi bedriften hadde ervervet rettigheten for oppfinnelsen i sin helhet, det var generelt omsetning innenfor næringen, oppfinnelsen hadde gitt store inntekter og at bedriften selv hadde ansett oppfinnelsen som en «game changer». På denne bakgrunn besluttet lagmannsretten å gi vederlag svarende til tre års lønn, et nivå som oversteg den vanlige terskelen tre ganger.

IUNO mener

Denne saken viser at bedrifter i noen tilfeller er vederlagspliktige overfor medarbeidere når rettighetene til en ervervelse oppfunnet under ansettelsen erverves, selv i situasjoner hvor bedriften etter arbeidsavtalen har krav på oppfinnelsen uten vederlag. Imidlertid illustrerer saken fremdeles viktigheten av at bedrifter sørger for at arbeidsavtalene inneholder tilstrekkelige klausuler for å beskytte bedriften med hensyn til immaterielle rettigheter, inkludert medarbeideroppfinnelser.

IUNO anbefaler at bedrifter vurderer den forventede verdien av eventuelle oppfinnelser når medarbeideres lønn og andre goder skal fastsettes, for å forhindre eventuelle merkostnader. Bedrifter bør også være oppmerksomme på den særlige prosessen, inkludert 4-måneders fristen, som gjelder når bedrifter ønsker å erverve rettighetene til medarbeideroppfinnelser.

[Frostating lagmannsretts dom av 18 februar 2021 i sak LF-2020-105397]